den som graver en grav for andre, faller selv i den

Den som graver en grav for andre, faller selv i den er en talemåte som advarer mot å legge feller og om at planen ofte slår tilbake på den som prøver å ødelegge for andre.

Ordtaket er benyttet flere steder i Det gamle testamentet:

• Salomos ordspråk 26,27: «Den som graver en grav, faller selv i den, den som ruller en stein, får den over seg.»
• Salmenes bok 57,7: «De la ut et nett for mine føtter, de presset meg ned. De gravde en fallgrav for meg, men selv falt de ned i graven.»
• Forkynneren 10,8: «Den som graver en grav, kan selv falle i den; den som river et grensegjerde, kan bli bitt av en orm.»

Dette og nærlydende ordtak finnes hos flere klassiske forfattere, blant annet Hesiod og Cicero, i egyptiske fortellinger skrevet på demotisk samt blant visdomsord på arameisk i papyrusfunnet fra Elefantine-øya sør i Egypt. Det er også et av de danske ordspråkene i Peder Laales samling fra 1300-tallet.