den nye tellemåten

Artikkelstart

«Den nye tellemåten» var en endring i hvordan tallord skulle uttales på norsk. Uttalen av 23 ble for eksempel endret fra tre og tjue / tre og tyve til tjuetre. Endringen ble vedtatt av Stortinget i november 1950, og gjaldt fra 1951. Dette er eneste gang det er vedtatt hvordan norsk skal uttales.

Etter «den gamle tellemåten» ble 21 uttalt en og tjue / en og tyve, 67 sju og seksti / syv og seksti og 83 tre og åtti. Den gamle tellemåten er fortsatt vanlig i dagligtale, særlig blant eldre.

Bakgrunn

Det var Telegrafverket som i 1949 tok initiativ til at tellemåten skulle endres. Telefonnumrene i Oslo hadde blitt endret fra fem til seks siffer, og Telegrafstyret hadde gjort en undersøkelse som viste at nedskriving av tallene ga betydelig mindre feil ved at tallene ble uttalt i samme rekkefølge som de ble skrevet, som tjuetre, trettifire, søttiåtte for 23 34 78 i stedet for tre og tyve, fire og tredve, åtte og søtti. Man mente også at den nye tellemåten ville være en fordel for skolebarn, utlendinger og regnskapsfolk.

Etter en omfattende høring gjorde Stortinget enstemmig vedtak 22. november 1950 om å innføre den nye tellemåten i norsk talespråk. Høringsuttalelsene som hadde kommet inn var nesten utelukkende positive til å endre tellemåten. Den nye tellemåten ble innført fra 1. juli 1951.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg