Den eleatiske skole, gresk filosofskole på 500- og 400-tallet f.Kr., oppkalt etter byen Elea, en gresk koloni i Italia sør for det nåværende Napoli. Den eleatiske skole stod i skarp motsetning til naturfilosofene og Heraklit. Skolens ideer øvde stor innflytelse på greske og andre senere filosofer.

Grunnlegger av den eleatiske skole er Xenofanes (født ca. 565), mens Parmenides (født ca. 540) er skolens fremste representant. Begge anså fornuften for en bedre sannhetskilde enn sanseerfaringen som lar verden fremstå for oss som ubestandig og skiftende. Fornuften sier oss at enhver forandring er logisk umulig; virkeligheten er, tross våre sanser, enhetlig, udelelig, evig og uforanderlig. Platon kritiserer denne lære i en av sine viktigste dialoger, Parmenides. Zenon (født ca. 500) var elev av Parmenides. Han ansees for opphavsmannen til den dialektiske metode i filosofien. Han er mest kjent for sine paradokser, f.eks. Akhillevs og skilpadden, som skulle bevise at bevegelse og forandring er logisk umulige.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.