Den eleatiske skole var en gresk filosofskole på 500- og 400-tallet fvt., oppkalt etter byen Elea, en gresk koloni i Italia sør for det nåværende Napoli. Den eleatiske skole stod i skarp motsetning til naturfilosofene og Heraklit. Skolens ideer øvde stor innflytelse på greske og andre senere filosofer.

Grunnlegger av den eleatiske skole er Xenofanes (født ca. 565), mens Parmenides (født ca. 540) er skolens fremste representant. Begge anså fornuften for en bedre sannhetskilde enn sanseerfaringen som lar verden fremstå for oss som ubestandig og skiftende. Fornuften sier oss at enhver forandring er logisk umulig; virkeligheten er, tross våre sanser, enhetlig, udelelig, evig og uforanderlig.

Platon kritiserer denne lære i en av sine viktigste dialoger, Parmenides. Zenon fra Elea (født ca. 500) var elev av Parmenides. Han ansees for opphavsmannen til den dialektiske metode i filosofien. Han er mest kjent for sine paradokser, for eksempel Akhillevs og skilpadden, som skulle bevise at bevegelse og forandring er logisk umulige.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.