Østens kirke

Etter herjingene til sentralasiatiske stammer, ledet av Timur Lenk, på 1300-tallet, mistet Østens kirke de fleste menighetene og antallet medlemmer ble sterkt redusert. De neste århundrene, omtalt som «de mørke årene», var området preget av lokale kriger og konflikter, og det er svært knapt med kildemateriale om kirkens interne liv.

Kraftig svekket ble Østens kirke gradvis redusert til å bli en lokalkirke i det som er de nordlige områdene av dagens Irak og østlige deler av dagens Tyrkia. Interne splittelser og islamsk styre bidro til å svekke kirken ytterligere. På midten av 1500-tallet ble den kaldeisk-katolske kirke, unert (tilknyttet) med Roma, etablert av tidligere medlemmer av Østens kirke.

Diskriminering, massakrer og krig på 1900-tallet førte til at mange av kirkens medlemmer emigrerte, og etter en massakre i 1933 flyttet også kirkeledelsen hovedkvarteret til Chicago, USA (i 1940). Også under Saddam Husseins styre ble assyrere, som utgjorde flertallet av kirkens medlemmer, utsatt for massakrer, hvilket bidro til at enda flere emigrerte. Den amerikanske invasjonen av Irak i 2003, den påfølgende borgerkrigen, og til sist Den islamske statens erobringer i 2014, utløste nye flyktningbølger. Det er i dag usikkert hvor mange medlemmer Østens kirke har i Irak, men i 2015 ble kirkens hovedkvarter flyttet tilbake til Irak, til Erbil i nord.

Strid om skifte til gregoriansk kalender, reduksjon av antall fastedager og lederstil utløste et internt skisma. I 1964, ledet dette til etablering av Østens gamle hellige apostoliske katolske kirke. Denne kirken har cirka 100 000 medlemmer. Hovedkvarteret ligger i Bagdad.

På 400-tallet oppstod en strid om kristologien. På kirkemøtet i Khalkedon i 451 førte dette til brudd mellom de såkalte diofysitter – representert ved kirkene i Konstantinopel og Roma – og de såkalte monofysitter – representert ved det som senere betegnes som de orientalsk-ortodokse kirkene. Østens kirke deltok ikke i Khalkedon, og deres kristologi representerer en tredje variant. Denne har imidlertid mer til felles med den diofysittiske enn den monfysittiske, og i 544 aksepterte Østens kirke kristologien vedtatt i Khalkedon. Det har derfor vist seg enklere å gjenopprette kirkelig fellesskap med Den katolske kirken enn med Den koptisk-ortodokse kirken som tilhører den orientalsk-ortodokse kirkefamilien. I 1994 undertegnet pave Johannes Paul 2. og katolikos-patriark Mar Dinkha 4. en felles troserklæring.

I 2001 ble det utstedt retningslinjer for at medlemmer av Den kaldeisk-katolske kirken og Østens kirke kan delta i nattverd i begge kirker. Den koptisk-ortodokse kirken har imidlertid motsatt seg alle forsøk på å gjenetablere Østens kirke som et likeverdig kirkesamfunn. Østens kirke er derfor fortsatt ikke opptatt som medlem i Middle East Council of Churches. Dialog med en av de andre orientalsk-ortodokse kirkene, den syrianske, har imidlertid vist seg å være mer fruktbar.

Østens kirke har syv sakramenter eller mysterier. Gjennom disse formidles Guds nåde til de troende. Sakramentene betegnes og rangeres som følger:

1. Prestedømme (ordinering til prest)
2. Dåp (kirken praktiserer spebarnsdåp. Barnet senkes ned i vann flere ganger og salves deretter med hellig olje.)
3. Hellig olje /apostlenes olje (velsignet olivenolje)
4. Nattverd (de troende mottar begge elementer)
5. Syndsforlatelse og omvendelse
6. Hellig surdeig (arameisk Malka)
7. Korsets tegn.

To av disse sakramentene, nr. 6 og 7, er unike for Østens kirke. Korsets tegn anvendes i en rekke kirkesamfunn, men anerkjennes ikke som et sakrament. Sakramentet Hellig surdeig gjennomføres som en sentral del av forberedelsene til nattverdssakramentet. Gjennom et spesielt ritual tilføres en spesiell melblanding under baking av nattverdsbrød forut for hver liturgi. Gjennom et annet årlig ritual, som feires på skjærtorsdag, fornyes denne melblandingen gjennom å tilføre bestemte ingredienser til den delen som allerede eksisterer.

Liturgisk språk er arameisk.

Kirken følger en apostolisk modell og hierarkiet består av biskoper, prester og diakoner. Øverste leder har tittelen Katolikos-Patriark. Kirken hevder at de har ivaretatt apostolisk suksesjon, det vil si at alle deres presteviede inngår i en ubrutt linje siden apostlenes tid.

Gifte menn kan ordineres til prester.