den amerikanske urbefolkningens religion

De tradisjonelle religiøse forestillingene hos de indianske folkene fremviser like stor variasjon som andre kulturelementer. Likevel er det mulig å peke på enkelte fellestrekk, bl.a. den nære forbindelsen mellom religion, natur, mennesker og dyr. Religionen spilte en svært viktig rolle hos mange folk, og den fikk stadig sin posisjon befestet gjennom til dels omfattende seremonier og ritualer.

I Nord-Amerika stod oppfatningen om en drivende, mana-lignende kraft, ofte omtalt som manitu, sentralt. Ved riktig behandling, som gjerne innebar magiske rutiner utført av en sjaman, kunne kraften påvirkes til å bli til velsignelse for menneskene. Forestillinger av denne art var koblet sammen med en gjennomført respektfull holdning til allnaturen, en innstilling som i sin konsekvens virket ressursbevarende. Rituelt kom troen på naturåndene til uttrykk ved ofring og bønn til den kraft eller det vesen som styrer viltflokkene (f.eks. reinsdyrånden hos naskapiene). Hos enkelte grupper, som puebloindianerne og slettelandsindianerne, forekom det også tilbedelse av Solen. I noen områder opptrer overnaturlige vesener som tordenfuglen og den hornete slange.

Et utbredt og karakteristisk trekk var fremmaningen av den personlige skytsånd under en visjon i ødemarken. Man måtte dra ut i skogen eller fjellet og faste og be i ensomhet for å søke et drømmesyn av den dyreånd eller det fabeldyr som ville komme til hjelp når det var påkrevd.

Mange av de fastboende jordbruksfolkene, ikke minst puebloindianerne, hadde en rik mytologi, en kompleks teologisk filosofi og et omfattende presteskap som utførte danser og innviklede seremonier til beste for fellesskapet.

I Mesoamerika kjennetegnes religionen bl.a. av hierarkisk ordnede gudegallerier på ulike kosmiske nivåer, oververdener og underverdener. Her ble også presteskapet utviklet til en egen profesjon og embetsstand, og flere steder ble det reist imponerende tempelbygninger. Prestene var samtidig matematikere, astronomer og astrologer. Ved omfattende ritualer og ofringer – også menneskeofringer – i årets løp og ved bestemte tidsintervaller sørget presteskapet for at Solen stadig fulgte sin bane, slik at kosmos ble vedlikeholdt. Se aztek.

I Sør-Amerika har Amazonas-indianernes religiøse forestillinger alltid vært nært knyttet til naturen og ulike slags åndevesener. Andes-kulturenes religion var preget av forfedrene, mytologiske kulturbringere og den guddommelige kongen, og dessuten av en sentralisert, offentlig kult i store tempelanlegg. Se inka.

Selv om kristen misjon har øvd sin innflytelse i fem hundre år, har en rekke indianske folk bevart mange av sine tradisjonelle religiøse forestillinger, og disse utgjør en viktig del av deres kulturelle identitet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

15. oktober 2012 skrev oluf berntsen

hei, hvorfor har dere ikke info om våpnene til religion demmes?

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.