demoralisere

Det er en gammel erkjennelse at seier krever mer enn våpen og materielle faktorer. Carl von Clausewitz slo for eksempel fast at krig dreier seg om å måle «psykiske og fysiske krefter ved hjelp av de sistnevnte.» Hvis du klarer å redusere motstanderens vilje til å slåss, spiller det mindre rolle om hans evne er stor. Historien om David som bekjempet Goliat i 1. Samuelsbok handler også om dette fenomenet. Da filisterne så at Goliat falt død om, flyktet de. Deres evne til å slåss var ikke spesielt redusert, men viljen var borte. Hvordan man skal kunne redusere motstanderens vilje til å sloss for sin sak, samtidig som man øker sine egne soldaters kampvilje, har derfor alltid vært på feltherrenes agenda.

I moderne tid er det ikke bare kampmoralen til egne og andres soldater man ønsker å påvirke, men også samfunnets vilje til å støtte opp om krigen. Det er til slutt sivilsamfunnet som skal betale krigens sluttregningen. Det var under 1. verdenskrig at forsøk på å demoralisere fienden og fiendens hjemmefront fikk sitt gjennombrudd som en systematisk, ressurskrevende og statsdrevet virksomhet. Ny teknologi, som rotasjonspressen, telegraf og jernbane, gjorde at nyheter kunne mangfoldiggjøres og reise langt raskere enn før, og obligatorisk skolegang gjorde at leseferdigheten var kommet så langt at den krigen som brøt ut i 1914 er den første krigen i historien av noe størrelse hvor alle deltakerne, fra øverst til nederst, kunne lese. En flom av skriftlige beretninger skyllet over et lesekyndig og lesevillig publikum, både under og etter krigen. At en så stor aktør som USA lenge sto utenfor krigen, ga også en ekstrem høy temperatur i propagandavirksomheten. Det kunne være krigsavgjørende om USA valgte å gå med i krigen, og det kunne være krigsavgjørende hvilke side de valgte å gå med på.

Erfaringene fra den første verdenskrigen gjorde et at spesielt Tyskland i forberedelsene til det som skulle bli andre verdenskrig la ekstrem stor vekt på å demoralisere sine motstandere gjennom propaganda. Det var også primært denne krigen som ga propagandavirkemidler et dårlig rykte i vår del av verden.

Under hele den kalde krigen la Forsvaret i Norge stor vekt på å bygge psykologisk forsvarsberedskap som skulle svekke effekten av eventuelle sovjetiske forsøk på å demoralisere norske styrker gjennom fordekte psykologiske operasjoner før et eventuelt angrep på landet.

Moderne hybridkrigføring har også islett av forsøk på å demoralisere potensielle motstandere.

• krig