delingsøkonomi – Store norske leksikon

Bysykler har blitt vanlig i mange byer. Brukerne må registrere seg og betale et fast beløp for å få tilgang til korttidsleie av syklene.

Bysykler i Trondheim

Av Jo Halvard Halleraker.

Lisens: CC BY NC SA 3.0

Delingsøkonomi er en økonomisk modell der i hovedsak privatpersoner tilbyr, bytter, leier og utveksler tjenester eller eiendeler i samhandling med hverandre, gjerne via digitale plattformer og formidlingsaktører.

Faktaboks

Også kjent som

plattformøkonomi, formidlingsøkonomi

engelsk: sharing economy

Et karakteristisk trekk for en delingsøkonomi er at tjeneste- eller eiendelsutvekslingen i hovedsak foregår mellom privatpersoner, også omtalt som person-til-person-deling, men aktiviteten kan også skje mellom foretak og personer. Andre kjennetegn ved en slik modell er at en tredjepart ofte har rollen som formidler og at eierskapsrettigheter ikke overføres i sammenheng med aktivitetene som utføres.

Definisjon

Begrepet delingsøkonomi er særlig nytt i bedriftsøkonomisk sammenheng, og derfor er definisjonen ofte omdiskutert og noe uklar.

Deling, eller det å dele noe, er ikke et nytt konsept, for eksempel utlån uten fortjeneste av hytter, bøker, utstyr og liknende har vært praksis i lang tid. Derimot blir delingsøkonomi vanligvis ansett som en moderne formidlings- og delingsbasert modell som organiseres digitalt, som også i mange tilfeller kan ha et forretningsbasert preg. Dermed har det blant annet blitt kritisert at ordet «deling» benyttes i sammenheng med transaksjoner som knyttes til aktiviteter med arbeids- og forretningsbaserte innslag der økonomisk fortjeneste og godtgjørelse i stor grad finner sted. Derfor trekkes ofte eksempelvis plattformøkonomi og formidlingsøkonomi av mange frem som tilsvarende- eller mer passende begreper for disse aktivitetene.

Det har også vært debattert hvilke aktører, tjenester og aktiviteter som faller under selve definisjonen delingsøkonomi.

Aktører

I mange sammenhenger blir selskaper som Airbnb (utleie av bolig), Uber (persontransport) og Getaround (bildeling) ofte trukket frem som aktører med forretningsmodeller som kan knyttes opp mot en form for enten delings-, formidlings- eller plattformøkonomi. Disse selskapene har til felles at de som en tredjepart legger til rette for samhandling mellom tilbyder og kunde gjennom en digital plattform, der plattformen fungerer som formidler. Måten formidlingen i praksis foregår på er forskjellig fra aktør til aktør – om partene finner hverandre på egenhånd, eller blir foreslått for hverandre gjennom plattformen.

I mange byer i Norge har det vært non-profit bilkollektiv i de største byene (Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger) i flere år, der andelshavere, eller medlemmer, deler på en bilflåte med utleveringssteder spredt på ulike steder i hver by. Enkelte steder, blant annet i Trondheim, har det også blitt opprettet båt- og naustkollektiv, der en gruppe andelshavere deler på fritidsbåter.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Næringsliv

Henry Langseth

Universitetsbibliotekar og fagreferent, Universitetet i Bergen