Delefilter, elektronisk krets som skiller forskjellige frekvensområder i et elektrisk signal fra hverandre. Et eksempel på bruken er i høyttaleranlegg hvor det kan være to eller flere høyttalerelementer (f.eks. bass, mellomtone og diskant) spesielt laget for å gjengi et begrenset frekvensområde (båndbredde).

Et delefilter splitter lydsignalet slik at de riktige frekvensene kommer frem til hvert av høyttalerelementene.

De fleste delefiltere er passive, dvs. at de inneholder bare passive elektroniske komponenter som motstander, kondensatorer og spoler og ikke trenger strømforsyning. Et passivt delefilter er plassert mellom effektforsterkeren og høyttalerelementene.

Delefiltere grupperes gjerne etter stigningen på frekvenskurvene i delefrekvensene (i dB/oktav) og omtales gjerne som 1.-, 2.- eller 3.-ordens delefiltere, f.eks. 6 dB/oktav (1.ordens), 12 dB/oktav (2.ordens). Høyere stigning krever mer kompliserte og kostbare delefiltere.

Det finnes også aktive delefiltere der frekvensdelingen skjer elektronisk med aktive komponenter på småsignalnivå. Slike delefiltere gir mye bedre kontroll over delefrekvensene, kurvestigninger, etc. og er alltid plassert mellom forforsterker og effektforsterker. Dette betyr at man må ha én effektforsterker for hvert høyttalerelement (eller gruppe av elementer), noe som gir kostbare lydanlegg.

Et moderne hjemmekinoanlegg har vanligvis ett aktivt delefilter for lavfrekvens-/effektkanalen (LFE) innebygget og denne krever da egen forsterker og spesiell høyttaler.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.