dekk (på skip)

Dekk er en betegnelse på den øvre avsluttende overflaten på et fartøysskrog og på gulv og tak inne i skip.

Det øverste dekket som strekker seg over hele skipets lengde og som er bygd i full styrke, kalles hoveddekk. Store laste- og passasjerskip har flere dekk, hvor de som ligger under hoveddekk kalles mellomdekk. Et gjennomgående dekk som kan ligge over hoveddekk, men som ikke er like robust bygd og dermed ikke en del av skrogets styrke, kalles shelterdekk, vær- eller stormdekk. Andre dekk over hoveddekk kan være båtdekk, brodekk, soldekk, promenadedekk osv. De avbrutte dekkene i for- og akterskipet kalles henholdsvis for bakk- og poopdekk. På passasjerskip regnes ofte dekkene som A, B, C, D og så videre, ovenfra og nedover i skipet. Lasteskip har store luker i dekket for lasting og lossing. På moderne lasteskip opptar lukene mesteparten av dekkarealet. Bulkskip har bare ett dekk bortsett fra bakk, poop og overbygning, mens stykkgodsskip (cargolinere) har to til fire dekk alt etter størrelsen og lastens beskaffenhet.

Et skips dekk danner utgangspunkt for å beregne skipets drektighet, eller volum i registertonn, og for å beregne dets lasteevne. Skipets drektighet beregnes med utgangspunkt i skipets øverste gjennomgående dekk, som i denne sammenheng kalles måledekk. Skipets bruttovolum regnes som det totale volum under måledekket, volumet mellom måledekk og øverste dekk, og volumet av overbygninger og luker. Beregning av skipets lasteevne tar utgangspunkt i det første dekket over vannlinjen som i sin helhet kan gjøres vanntett ved at alle rør, ventiler, dører og luker kan skalkes. Dette dekket kalles i denne sammenheng for fribordsdekket. Skipets reserve oppdrift, evnen til å tåle ekstra vekt av ising, sjø over dekk eller vannlekkasjer, er volumet mellom fribordsdekket og vannlinjen. Formelt regnes et lasteskips fribord, og dermed lasteevne, som avstanden mellom fribordsdekket og lastelinjemerket på skroget.