Definisjonsparadokset er et av de epistemiske paradoksene og utfordrer ideen om at vi kan lære noe nytt gjennom å definere ting, hendelser, eller fenomener. Paradokset er i slekt med Menons paradoks, slik det opptrer i Platons dialog Menon, og utfordrer i likhet med dette ideen om at vi kan erverve ny kunnskap gjennom å avklare hva en ting, hendelse, eller fenomen er.

Definisjonsparadokset fokuserer, som navnet angir, på definisjoner og hevder at for at vi skal kunne avgjøre om et forslag til definisjon er riktig eller ikke, må vi på forhånd ha en klar avgrensning av hva det er som tilhører den klassen eller kategorien vi søker å definere. Men, hvis vi har dette fra før, er det uklart hva en definisjon kan bidra med eller lære oss om de tingene vi søker å definere. Siden slike definisjoner og avklaringer har stått sentralt i filosofisk metode, er følgelig paradokset en utfordring som etterspør hva filosofi kan ha å bidra med av ny kunnskap og erkjennelse.

En filosofisk definisjon av en kategori eller klasse søker typisk å gjøre dette gjennom å angi en eller flere nødvendige og tilstrekkelige betingelser for å være noe X eller tilhøre klassen av ting, hendelser, eller fenomener X. For virkelig å belyse dets natur må dessuten disse betingelsene være ikke-sirkulære. Det vil si, betingelsene må formuleres på en slik måte at de ikke allerede benytter seg av uttrykk eller begrep som avhenger av eller er tilsvarende det vi søker å definere. Et klassisk eksempel er måten man har forsøkt å definere kunnskap som sann begrunnet oppfatning i den klassiske definisjonen av kunnskap.

Definisjonsparadokset hevder nå at for å kunne vite om betingelsene faktisk definerer X riktig, så må vi vite om klassen av ting, hendelser, eller fenomener i klassen X er fullstendig i overensstemmelse med de ting, hendelser, eller fenomener som faller inn under klassen som de definerende betingelsene angir. For å kunne avgjøre dette må vi følgelig ha en klar avgrensing av begge disse klassene forut for avgjørelsen om en gitt definisjon er riktig eller ikke. Men, dersom vi har dette klart for oss forut for definisjonen, så vil ikke definisjonen på noen som helst måte kunne bidra til å belyse hva som skal tilhøre klassen av X, avgjøre tvilstilfeller, osv.. Siden en definisjon ikke kan gjøre dette, blir det også helt uklart hva nytteverdien av slike definisjoner egentlig er.

Les mer om definisjonsparadokset og andre epistemiske paradoks på Stanford Encyclopedia of Philosophy.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.