Defensor civitatis var under den romerske republikken (frem til rundt 30 fvt.) borgernes forsvarer. I den senere keisertiden, fra 364, var defensor civitatis tittelen på en egen embetsmann som hadde i oppgave å beskytte den lavtstående befolkningen, særlig de fattige, mot de mektige i samfunnet. Forsvareren kaltes derfor også iblant defensor plebis, patronus plebis eller vindex civitatis.

Faktaboks

Uttale
defˈensor civitˈatis

Egentlig skulle det være slike embetsmenn i alle byer, men dette ble ikke gjennomført, og embetets karakter ble også snart forandret, slik at defensor civitatis nærmest fikk en politimyndighet. Alt på 500-tallet var embetet for lengst kommet i forfall, og keiser Justinians forsøk på å gjenopprette det i dets gamle skikkelse i år 535 førte ikke til noe varig resultat. Nominelt bestod det imidlertid til langt ut i middelalderen, både i det østromerske rike og i Vest-Europa.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg