Defensor civitatis, borgernes (eg. borgersamfunnets) forsvarer, i den senere romerske keisertid (fra 364) tittelen på en egen embetsmann med den oppgave å beskytte den lavere befolkning, særlig de fattige, mot de mektige i samfunnet. Han kaltes derfor også iblant defensor plebis, patronus plebis eller vindex civitatis. Egentlig skulle det være slike embetsmenn i alle byer, men dette ble ikke gjennomført, og embetets karakter ble også snart forandret, slik at defensor civitatis nærmest fikk politimyndighet. Alt på 500-tallet var embetet forlengst kommet i forfall, og keiser Justinians forsøk på å gjenopprette det i dets gamle skikkelse 535 førte ikke til noe varig resultat. Nominelt bestod det imidlertid til langt ut i middelalderen, både i det østromerske rike og i Vest-Europa.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.