defensjonsskip

Artikkelstart

Defensjonsskip var væpnede handelsskip. De ble bygd med sikte på at det ved krig og andre kriser skulle kunne kalles inn og fungere som orlogsskip og ble derfor bygd ekstra solide. I fredstid var de utstyrt med halvparten av det antall kanoner de var beregnet for, mens Kongen skulle sørge for resten av bestyrkningen ved innkallingen. Ordningen med defensjonsskip ble iverksatt i Norge i 1630 og opphevet i 1701 med virkning fra 1704.

Faktaboks

Uttale
defensjˈonsskip

Christian 4 forordnet i 1628 at byer og len skulle utrede defensjonsskip mot å få handelsprivilegier. Skipene skulle kunne verne seg mot kaprere i fredstid og tjene som orlogsskip i krig. Årsaken til innføringen av systemet var at det var for kostbart for staten å bygge opp et komplett eget sjøforsvar. Ved krigsutbruddet i 1643 greide Hannibal Sehested å mønstre ni defensjonsskip. Senere økte tallet til 18 med 6–22 kanoner hver.

Frederik III overtok etter sin far som konge i 1648. Han var ikke noen tilhenger av ordningen med defensjonsskip, og den ble derfor liggende nede noen år. Fra 1664, under Ulrik Frederik Gyldenløves stattholderskap, fikk utrederne større privilegier og ordningen med defensjonsskip ble gjenopprettet. Skipene var nå større og førte opptil 34 kanoner. Under det nordiske nøytralitetsforbund i 1690-årene vokste tallet på defensjonsskip til 21, men ordningen ble opphevet av Kong Frederik IV i juni 1701 med virkning fra 1704. Senere ble navnet brukt om forskjellige slags fartøyer som ble utstyrt med kanoner og brukt til havneforsvar.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg