de hundre dager – Store norske leksikon

Etter de hundre dagene ble Napoleon Bonaparte sendt i eksil på øya Sankt Helena. Den fjerne beliggenheten førte til at Napoleon ble internert på gården Longwood fra 1815 til sin død i 1821. Dette portrettet ble tegnet av en britisk offiser.

Napoleon på Sankt Helena

Av National Library of France.

Lisens: Falt i det fri (Public domain)

De hundre dager betegner perioden mellom 20. mars og 28. juni 1815, da den tidligere keiseren Napoleon Bonaparte tok tilbake makten i Frankrike.

Faktaboks

Etymologi: fransk Les cent jours

Napoleon Bonaparte hadde levd i eksil på øya Elba siden Frankrikes nederlag i Napoleonskrigene i 1814. 1. mars 1815 forlot han sitt eksil og landet i Provence. Han samlet en hær på vei mot Paris, hvor han erobret makten 20. mars.

Storbritannia, Østerrike, Russland og Preussen dannet en ny koalisjon (den syvende) for å stoppe Napoleon. Hærene møttes ved Waterloo 18. juni 1815 hvor koalisjonen beseiret den franske keiseren.

22. juni abdiserte Napoleon, som på nytt ble sendt i eksil, denne gangen til øya Sankt Helena i Sør-Atlanteren.

28. juni ble Ludvig 18 innsatt på tronen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Napoleonstiden

David Brégaint

Professor i historie, NTNU – Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet