dataskjerm - IT

Dataskjerm, billedskjerm tilkoblet en datamaskin for visning av ut-data fra denne, som muliggjør dialog mellom programvare og bruker.

Bildet på en dataskjerm er delt opp i små punkter av rødt, grønt og blått. Hver gruppe av rødt, grønt og blått utgjør ett billedpunkt (piksel). Billedpunktene er ordnet i regelmessige rader og kolonner (matrise). Produktet av antall rader og kolonner kalles oppløsning. Størrelsen (oppløsningen) til en dataskjerm oppgis i tommer, målt diagonalt på skjermen.

LCD-skjermer

De fleste flatskjermer basert på LCD-teknologi (Liquid Crystal Display). I sin enkleste form består en LCD-skjerm av et finmasket ledningsnett mellom to glassplater, fylt med væske av flytende krystaller. Når det legges en spenning på deler av ledningsnettet, endres krystallenes evne til å slippe lys gjennom fra en bakenforliggende reflektor eller lyskilde. De spenningsbelagte punktene fremstår som mørke på en ellers lys skjerm.

Katodeskjermer

De vanligste dataskjermene fra 1970-tallet av brukte katodestrålerør (CRT). På en CRT-skjerm formes bildet ved at et magnetfelt styrer en strøm av elektroner mot skjermens fosforbelagte bakside. Der elektronstrålen treffer skjermen, får den fosforet til å gløde. Strålen sveiper over skjermen så hurtig og gjenoppfrisker bildet så hyppig at det synes å stå stille. Jo høyere oppfriskningstakten er, jo mer stabilt blir bildet.

I løpet av 1980- og 90-årene ble fargeskjermer enerådende. Billedrøret i en fargeskjerm har tre elektronstråler og fosforbelegg som avgir rødt, grønt eller blått lys avhengig av hvilken stråle som treffer det. Forskjellige farger oppnås ved at rødt, grønt og blått blandes i innbyrdes forskjellige styrkeforhold. Standarden VGA (Video Graphics Array) ble innført av IBM i 1987, og kan vise opptil 16,7 millioner forskjellige farger.

På katoderørskjermer angir ikke målet for størrelsen billedarealet, men hele skjermens front, inkludert den delen brukeren ikke ser. På flatskjermer gjelder målet hele billedarealet, slik at en flatskjerm på 15" har en bildeflate tilsvarende en katoderørskjerm på nærmere 17".

Grafikkort

Oppløsningen og antall farger som vises på skjermen, avgjøres av datamaskinens grafikkort, også kalt skjermkontroller. Dette kortet har egen grafikkprosessor (GPU) og minne.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (4)

skrev Tor-Ivar Krogsæter

Denne artikkelen er alvorlig utdatert; mye har skjedd de siste syv årene, og særlig berøringsskjermenes inntreden bør helt klart adresseres. PDA-en har i praksisk sluttet å eksistere, til fordel for smarttelefoner.Moderne flatskjermer kan vise alle ønskelige oppløsninger (skjønt, de har nok fortsatt en preferanse). Bredde–høyde-forholdet er i dag normalt 16:10 eller 16:9, men andre størrelsesforhold brukes òg, som f.eks. 64:27 (16:6,75). OLED-skjermer er i ferd med å komme inn på markedet. Foruten profesjonelle spillere (e-atleter) brukes ikke katodestrålerørskjermer mer i daglig bruk; e-atletene skiller seg her ut, da de er blant veldig få som fortsatt har bruk for den raskere umiddelbare oppdateringa CRT-skjermer kan vise til, uten noen form for «ghosting». Skjermkort på 512 MB har jeg ikke en gang liggende i det gamle dataskrotet mitt. Dagens skjermkort har i dag en kapasitet man neppe hadde sett for seg for noen år siden, gjerne utstyrt med like mye minne som datamaskinen for øvrig (hvis man ser på de beste skjermkortene). Det interessante å observere nå, dog, er at markedet for integrerte GPU-er på hovedkortene igjen har begynt å vokse.

svarte Guro Djupvik

Hei Tor-Ivar, Takk for kommentaren din. Kjell Bratbergsengen og de andre fagansvarlige på IT er nylig kommet i gang med en stor gjennomgang av alle artikler på dette fagområdet, men det kommer til å ta litt tid å komme seg gjennom alle. De tar med seg innspillet ditt når denne artikkelen står for tur. Vennlig hilsen Guro i redaksjonen

svarte Tor-Ivar Krogsæter

Utmerket! Jeg ser frem til å se oppdateringene; det er mye nytt og spennende som har skjedd siden den gang da.

svarte Kjell Bratbergsengen

Hei Jeg har sett på denne og tilgrensende artikler. Du har helt rett i at denne artikkelen er sørgelig utdatert, og delvis tilgrensende også. Jeg arbeider med å prøve å finne en logikk i stoffet - altså en logisk struktur. Det er også interessant å ha med seg noe om den historiske utviklingen.

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg