dataskjerm – Store norske leksikon

Dataskjermer er uunnværlige i dagens bruk av datamaskiner.

På bildet studeres mikrostrukturer i metallprøver i en mikrosonde ved NTNUs Institutt for materialteknologi.

Av Geir Mogen/Institutt for materialteknologi/NTNU.

Lisens: Begrenset gjenbruk

En dataskjerm er en enhet som viser grafisk informasjon fra en datamaskin. Dataskjermen muliggjør en enkel dialog mellom programvare og bruker, og er en forutsetning for bruk av kontrollenheter slik som en mus.

Faktaboks

Også kjent som: PC-skjerm, skjerm, display og monitor

Tidligere var dataskjermen en separat enhet, som ble tilkoblet datamaskinens grafikkutganger via en skjermkabel. Bærbare datamaskiner og smarttelefoner har i dag dataskjermen innebygget, ofte i form av en berøringsskjerm.

Bildet på en dataskjerm er delt opp i mange små bildepunkter (piksler) i et rutenett (matrise). Hvert bildepunkt kan gjengi en farge ved å kombinere ulike nivåer av av rødt, grønt og blått. Produktet av antall rader og kolonner kalles oppløsning. Størrelsen (oppløsningen) til en dataskjerm oppgis i tommer, målt diagonalt på skjermen, og forholdet mellom antall bildepunkter og den fysiske størrelsen gir et må for pikseltettet.

LCD-skjermer

De fleste dataskjermer fra omtrent 2000 og nyere er basert på LCD-teknologi (Liquid Crystal Display). I sin enkleste form består en LCD-skjerm av et finmasket ledningsnett mellom to glassplater, fylt med væske av flytende krystaller. Når det legges en spenning på deler av ledningsnettet, endres krystallenes evne til å slippe lys gjennom fra en bakenforliggende reflektor eller lyskilde. De spenningsbelagte punktene fremstår som mørke på en ellers lys skjerm.

En LCD-skjerm er vanligvis noen få centimeter tykk, mens en eldre katodeskjerm sjelden er tynnere enn 20-30 cm. Overgangen til LCD-skjermer var derfor svært merkbar også med tanke på plassbesparelse på skrivebordet og mulig avstand til skjermen for brukeren. I tillegg gir LCD-skjermer vesentlig klarere bilder med høyere oppløsning, i tillegg til raskere oppdateringsfrekvens.

OLED-skjermer tar over mye av TV-markedet på grunn av skarpere farger og bedre fargegjengivelse. Denne teknologien har imidlertid problemer med at bildet kan delvis brenne seg fast på skjermen dersom samme bilde vises for lenge. Av den grunn er teknologien mer upraktisk på en dataskjerm.

Katodeskjermer

Tandberg TDV 2215 skjermterminal fra tidlig 1980-tall. Terminalen har en svart-hvitt CTR-skjerm.

Tandberg TDV2215

Av Ola Nordal.

Lisens: CC BY SA 3.0

De vanligste dataskjermene fra 1970-tallet av brukte katodestrålerør (CRT). På en CRT-skjerm formes bildet ved at et magnetfelt styrer en strøm av elektroner mot skjermens fosforbelagte bakside. Der elektronstrålen treffer skjermen, får den fosforet til å gløde. Strålen sveiper over skjermen så hurtig og gjenoppfrisker bildet så hyppig at det synes å stå stille. Jo høyere oppfriskningstakten er, jo mer stabilt blir bildet.

I løpet av 1980- og 90-årene ble fargeskjermer enerådende. Billedrøret i en fargeskjerm har tre elektronstråler og fosforbelegg som avgir rødt, grønt eller blått lys avhengig av hvilken stråle som treffer det. Forskjellige farger oppnås ved at rødt, grønt og blått blandes i innbyrdes forskjellige styrkeforhold. Standarden VGA (Video Graphics Array) ble innført av IBM i 1987, og kan vise opptil 16,7 millioner forskjellige farger.

På katoderørskjermer angir ikke målet for størrelsen selve billedarealet, men hele skjermens front, inkludert den delen brukeren ikke ser. På flatskjermer gjelder målet hele billedarealet, slik at en flatskjerm på 15" har en bildeflate tilsvarende en katoderørskjerm på nærmere 17".

Alternativer

Det er få praktiske forskjeller på en dataskjerm og en TV-skjerm, og i praksis kan alle TV-er også benyttes som en dataskjerm. Forutsetningen er at de støtter datamaskinens video-utganger (HDMI, DVI, VGA med flere) eller at man har overganger.

Projektorer kan også benyttes som en visningsenhet for informasjon fra en datamaskin, men da i hovedsak som en sekundær enhet i tillegg til dataskjermen.

Grafikkort

Oppløsningen og antall farger som vises på skjermen, avgjøres av datamaskinens grafikkort, også kalt skjermkontroller. Dette kortet har egen grafikkprosessor (GPU) og minne.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (4)

10. oktober 2016 skrev Tor-Ivar Krogsæter

Denne artikkelen er alvorlig utdatert; mye har skjedd de siste syv årene, og særlig berøringsskjermenes inntreden bør helt klart adresseres. PDA-en har i praksisk sluttet å eksistere, til fordel for smarttelefoner.Moderne flatskjermer kan vise alle ønskelige oppløsninger (skjønt, de har nok fortsatt en preferanse). Bredde–høyde-forholdet er i dag normalt 16:10 eller 16:9, men andre størrelsesforhold brukes òg, som f.eks. 64:27 (16:6,75). OLED-skjermer er i ferd med å komme inn på markedet. Foruten profesjonelle spillere (e-atleter) brukes ikke katodestrålerørskjermer mer i daglig bruk; e-atletene skiller seg her ut, da de er blant veldig få som fortsatt har bruk for den raskere umiddelbare oppdateringa CRT-skjermer kan vise til, uten noen form for «ghosting». Skjermkort på 512 MB har jeg ikke en gang liggende i det gamle dataskrotet mitt. Dagens skjermkort har i dag en kapasitet man neppe hadde sett for seg for noen år siden, gjerne utstyrt med like mye minne som datamaskinen for øvrig (hvis man ser på de beste skjermkortene). Det interessante å observere nå, dog, er at markedet for integrerte GPU-er på hovedkortene igjen har begynt å vokse.

12. oktober 2016 svarte Guro Djupvik

Hei Tor-Ivar, Takk for kommentaren din. Kjell Bratbergsengen og de andre fagansvarlige på IT er nylig kommet i gang med en stor gjennomgang av alle artikler på dette fagområdet, men det kommer til å ta litt tid å komme seg gjennom alle. De tar med seg innspillet ditt når denne artikkelen står for tur. Vennlig hilsen Guro i redaksjonen

12. oktober 2016 svarte Tor-Ivar Krogsæter

Utmerket! Jeg ser frem til å se oppdateringene; det er mye nytt og spennende som har skjedd siden den gang da.

12. oktober 2016 svarte Kjell Bratbergsengen

Hei Jeg har sett på denne og tilgrensende artikler. Du har helt rett i at denne artikkelen er sørgelig utdatert, og delvis tilgrensende også. Jeg arbeider med å prøve å finne en logikk i stoffet - altså en logisk struktur. Det er også interessant å ha med seg noe om den historiske utviklingen.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Periferienheter

Tom Heine Nätt

Førstelektor, Høgskolen i Østfold