Datarelé-satellitter er en type kommunikasjonssatellitter utviklet og brukt for å oppnå en hurtigere og bedre forbindelse mellom en satellitt, et romfartøy eller en romstasjon i lav jordbane og et kontroll- eller brukersenter. En satellitt i en lav jordbane ”ser” en anvist bakkestasjon ofte ikke lenger enn rundt ti minutter av gangen, men nær kontinuerlig kontakt kan oppnås ved bruk av for eksempel tre datarelé-satellitter med rundt 120 graders mellomrom i geostasjonære baner. Et slikt system av datarelé-satellitter vil således redusere kravet til antall og beliggenhet av bakkestasjoner for individuelle satellittprosjekter. Det er dessuten sterkt ønskelig eller nødvendig i operasjon av bemannede romfartøyer og romstasjoner og enkelte typer militære satellitter. Overføringskapasiteten kan økes ved bruk av optisk kommunikasjon (lasere) i dataformidlingen.

De første datarelé-satellittene kom med den amerikanske TDRS-serien, der TDRS-1 ble skutt opp 4. april 1983. Prototypen på sovjetiske Luch datarelé-satellitter ble skutt opp i Kosmos-serien (blant annet Kosmos 1700 i 1985). Første satellitt med Luch-betegnelse ble plassert i en geostasjonær bane 16. desember 1994. Første kinesiske datarelé-satellitt, Tianlian I-01, ble skutt opp 25. april 2008.

Opprettelsen av et europeisk system, ERDS, ble innledet med oppskytningen av laserterminalen ERDS-A  29. januar 2016. Laserterminalen er bygget inn i den geostasjonære kommunikasjonssatellitten Eutelsat 9B.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.