Datarelé-satellitter er en type kommunikasjonssatellitter utviklet og brukt for å oppnå en hurtigere og bedre forbindelse mellom en satellitt, et romfartøy eller en romstasjon i lav jordbane og et kontroll- eller brukersenter.
Faktaboks
- Også kjent som
-
dataoverføringssatellitter
En satellitt i en lav jordbane «ser» en gitt bakkestasjon ofte ikke lenger enn rundt ti minutter av gangen. Viss satellitten heller sender data via en relé-satellitt kan nær kontinuerlig kontakt oppnås ved bruk av for eksempel tre datarelé-satellitter med rundt 120 graders mellomrom i geostasjonære baner. Et slikt system av datarelé-satellitter vil således redusere kravet til antall og beliggenhet av bakkestasjoner for individuelle satellittprosjekter. Det er dessuten sterkt ønskelig eller nødvendig med kontinuerlig kontakt ved operasjon av bemannede romfartøyer og romstasjoner og enkelte typer militære satellitter. Overføringskapasiteten kan økes ved bruk av optisk kommunikasjon (lasere) i dataformidlingen mellom satellitten.
De første datarelé-satellittene kom med den amerikanske TDRS-serien. TDRS-1 ble skutt opp 4. april 1983. Prototypen på sovjetiske Luch datarelé-satellitter ble skutt opp i Kosmos-serien (blant annet Kosmos 1700 i 1985). Den første satellitten med Luch-betegnelse ble plassert i en geostasjonær bane 16. desember 1994. Den første kinesiske datarelé-satellitten, Tianlian I-01, ble skutt opp 25. april 2008.
Opprettelsen av et europeisk system, ERDS, ble innledet med oppskytningen av laserterminalen ERDS-A 29. januar 2016. Laserterminalen er bygget inn i den geostasjonære kommunikasjonssatellitten Eutelsat 9B.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.