Datarelé-satellitter er en type kommunikasjonssatellitter utviklet og brukt for å oppnå en hurtigere og bedre forbindelse mellom en satellitt, et romfartøy eller en romstasjon i lav jordbane og et kontroll- eller brukersenter. En satellitt i en lav jordbane ”ser” en anvist bakkestasjon ofte ikke lenger enn rundt ti minutter av gangen, men nær kontinuerlig kontakt kan oppnås ved bruk av for eksempel tre datarelé-satellitter med rundt 120 graders mellomrom i geostasjonære baner. Et slikt system av datarelé-satellitter vil således redusere kravet til antall og beliggenhet av bakkestasjoner for individuelle satellittprosjekter. Det er dessuten sterkt ønskelig eller nødvendig i operasjon av bemannede romfartøyer og romstasjoner og enkelte typer militære satellitter. Overføringskapasiteten kan økes ved bruk av optisk kommunikasjon (lasere) i dataformidlingen.

De første datarelé-satellittene kom med den amerikanske TDRS-serien, der TDRS-1 ble skutt opp 4. april 1983. Prototypen på sovjetiske Luch datarelé-satellitter ble skutt opp i Kosmos-serien (blant annet Kosmos 1700 i 1985). Første satellitt med Luch-betegnelse ble plassert i en geostasjonær bane 16. desember 1994. Første kinesiske datarelé-satellitt, Tianlian I-01, ble skutt opp 25. april 2008.

Opprettelsen av et europeisk system, ERDS, ble innledet med oppskytningen av laserterminalen ERDS-A  29. januar 2016. Laserterminalen er bygget inn i den geostasjonære kommunikasjonssatellitten Eutelsat 9B.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.