De fleste datamaskiner er knyttet til ett eller flere nett (se datakommunikasjon). Gjennom nettilknytningene kan maskinene få tilgang til alle de typer enheter som er nevnt foran – harddisker, skrivere, skjermer, tastaturer, CD-ROM o.l.

Nettene kan være lokalnett (eng. Local Area Network, fork. LAN) eller fjernnett (eng. Wide Area Network, fork. WAN). Internett er et nettverk av nett, som knytter mange enkeltmaskiner og nett sammen. Internett har i tillegg en del ekstratjenester, som for eksempel World Wide Web (verdensveven).

Nettadaptere (nettverkskort) knytter datamaskinene til sine nett. Adapterne kan være modemer for kommunikasjon over analoge telefonlinjer, eller de kan være konstruert for bruk sammen med ISDN-linjer eller netteknologier som Ethernet, token-ring, Fibre Channel, Bluetooth m.fl. Nettadapterne blir brukt i henhold til protokoller som TCP/IP, ATM og Frame Relay.

Forbindelsen mellom nettadapterne er vanligvis ulike type kobberkabler, men den kan også være fiberoptiske kabler eller radio. Fiberoptiske kabler (se fiberoptikk) har størst kapasitet (båndbredde) og bærer mesteparten av kommunikasjonen over store distanser, som for eksempel via undervannskabler under verdenshavene. Slike kabler har også stor utbredelse i lokalnett der kravene til båndvidde er høye. Radio brukes til langdistansekommunikasjon via satellitter som Inmarsat og radiolinjer, men blir også brukt til trådløse lokalnett der kravene til båndvidde ikke er så høye, og til mobil datakommunikasjon med GSM, UMTS og Bluetooth.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.