NUSSE, den første norsk-produserte elektroniske datamaskinen, stod ferdig 1954. Navnet er en forkortelse for Norsk Universell Siffermaskin, Sekvensstyrt Elektronisk. Maskinen kunne utføre 500 addisjoner i sekundet.

/Norsk Teknisk Museum.
Lisens: CC BY SA 3.0

Datamaskinens historie strekker seg helt fra de første kulerammene og regnestavene til de elektroniske, digitale datamaskinene vi har i dag.

De første innretningene ble benyttet til å gjøre enkle kalkulasjoner. ENIAC fra 1946 var den første elektroniske datamaskinen og var over tusen ganger raskere enn dens mekaniske forgjenger. Denne, og samtidens datamaskiner, var svært store og benyttet radiorør som elektroniske brytere.

Transistoren ble introdusert på 1940-tallet og siden 1950-tallet har datamaskiner benyttet transistorer som elektroniske brytere. Mye av økningen av datamaskinens utbredelse og funksjonalitet tilskrives at man har kunnet pakke transistorene stadig tettere sammen fra en håndfull på 1960-tallet til flere milliarder gjennom integrerte kretser.

I begynnelsen ble dataprogrammer utviklet ved hjelp av instruksjoner skrevet direkte i maskinkode. Senere har utviklingen av høynivå programmeringsspråk, samt den store utbredelsen av datamaskiner for personlig bruk, ført til en rekke applikasjoner for ulike formål.

I 1960- og 1970-årene var hovedregelen at hver leverandør hadde sitt operativsystem. Siden da har noen få systemer blitt dominerende. Unix ble lansert i 1969, og Linux og MacOS bygger på dette operativsystemet. Windows som erstattet MS-DOS, dominerer som operativsystem på PC-markedet. Siden introduksjonen av weben har også programvare blitt tilgjengelig som webbaserte tjenester, også kalt skytjenester.

Datamaskiner benyttes i dag til en lang rekke oppgaver og formål. Deres utbredelse er så stor at vi knapt reflekterer over deres bruk lenger. De benyttes for eksempel til avanserte utregninger, kontorarbeid, skriveoppgaver, informasjonshåndtering og underholdning. Nær alle forretningsområder har tatt i bruk datamaskiner, og nye forretningsområder har blitt etablert som helt og holdent er avhengig av datamaskiner som for eksempel sosiale medier. Den økende bruken av datamaskiner har også ført til bekymring ettersom en rekke negative konsekvenser som avhengighet, mobbing og farlig kjøring har blitt observert.

Utvikling innen maskinvare

Selv om datamaskinene som er i praktisk bruk i dag, er elektroniske og digitale, så har det ikke alltid vært slik. De første datamaskinene var mekaniske, og så sent som på 1950-tallet var det mange som mente at analoge datamaskiner var å foretrekke. Om noen år kan kvantedatamaskiner, som ikke er digitale, være i praktisk bruk.

Mekanisk, elektronisk, analog og digital

abakus
Abakus, eller kuleramme, er et eksempel på en mekanisk og digital datamaskin.
Av /Shutterstock.
Regnestav

Regnestaven er et eksempel på en analog og mekanisk datamaskin. Figuren viser: A) Logaritmisk skala. B) Skala til kvadrering og utdragning av kvadratrot. C) Sleid. D) Fast skala. E) Skyver.

Av /Store norske leksikon ※.

Begrepsparet mekanisk og elektronisk sier noe om hvordan data er lagret og blir behandlet rent fysisk. I en mekanisk innretning er data lagret som fysiske komponenter som man kan ta og føle på. I en elektronisk innretning er data lagret som elektriske spenninger, elektrisk ladning, eller magnetisk polaritet.

Begrepsparet analog og digital sier noe om hvordan en innretning representerer dataverdier. I en analog innretning representeres numeriske data som en ikke-tellbar, kontinuerlig verdi, mens en digital innretning representerer numeriske data som tellbare, diskrete (atskilte) intervaller.

Et eksempel på en mekanisk og digital innretning er en kuleramme (abakus), trolig av babylonsk opprinnelse. Det finnes mange utgaver, men den vanligste typen har ti rader med kuler og kan derfor benyttes med en nøyaktighet på opp til ti gjeldende siffer.

Et eksempel på en mekanisk og analog innretning er regnestaven fra 1500-tallet. Ser vi på glideren i en regnestav, har den markeringer for bestemte tallverdier, men den er ikke begrenset til kun å representere de verdiene som er markert. Vi kan posisjonere glideren på alle mellomliggende verdier.

Fram til 1960-tallet ble det benyttet datamaskiner som var elektroniske og analoge. Disse gikk gjerne under navnet differensialanalysator og ble benyttet til simuleringer av ulike fysiske systemer og til å løse differensialligninger.

Tidlige regnemaskiner: Pascal og Babbage

Hollerith elektriske tellemaskin med sorteringsboks, 1891
Norsk Teknisk Museum.
Lisens: CC BY NC SA 3.0
Ada King, grevinnen av Lovelace
Ada Lovelace (1815–1852) regnes som historiens første programmerer.
Av /Science & Society Picture Library.

Faren til filosofen og matematikeren Blaise Pascal (1623–1662) var skatteoppkrever i Rouen og i 1642, inspirert av farens arbeid, konstruerte Pascal en mekanisk og digital maskin (Pascaline) som kunne utføre addisjon og subtraksjon.

I 1822 beskrev den engelske matematikeren Charles Babbage (1791–1871) en regnemaskin kalt «the difference engine» i et notat, men denne maskinen ble ikke bygget før i 1990.

I 1837 presenterte Babbage noe som han kalte for «the analytical engine». Denne maskinen skulle kontrolleres av hullkort (hullkort ble benyttet til å styre automatiske vevemaskiner på 1800-tallet), kontrollflyten skulle ha løkker og valgsetninger, og den skulle også ha integrert minne og en aritmetisk-logisk enhet. I en fotnote til en artikkel om denne maskinen gir den engelske matematikeren Ada Lovelace (1815–1852) en anvisning på hvordan maskinen kan benyttes til å beregne en tallsekvens kjent som bernoullitall. Denne anvisningen blir av mange betraktet som historiens første dataprogram, og Ada Lovelace er dermed historiens første programmerer. Maskinen ble imidlertid aldri bygget.

Turing-maskiner og von Neumann-arkitektur

I 1936 publiserte den unge matematikeren Alan M. Turing (1912–1954) en vitenskapelig artikkel som var banebrytende fordi den for første gang presenterte en presis og matematisk stringent beskrivelse av det vi i dag kaller en datamaskin. I artikkelen beskriver Turing en maskin som kan gjøre et sett med enkle operasjoner (som å skrive og slette data i ulike felter) – et eksempel på hva vi i dag kaller en Turing-maskin. Turings arbeid ligger til grunn for alle moderne datamaskiner.

I 1945 presenterte den amerikanske matematikeren John von Neumann (1903–1957) det som senere har blitt kalt von Neumann-arkitekturen, som legger vekt på ikke å skille mellom dataprogram og data i datamaskinens minne. Dette gjorde imidlertid ikke Turing-maskinen heller, og mange mener derfor at «von Neumann-arkitekturen» ikke er noe annet enn en alternativ beskrivelse av en universell Turing-maskin.

Flere generasjoner datamaskiner

Datamaskin (PDP-1)

Datamaskin. PDP-1, som ble introdusert av Digital Equipment Corporation i 1960, er blitt kalt verdens første personlige datamaskin, dvs. et system med direkte kontakt mellom menneske og maskin.

Av /KF-arkiv ※.
VisiCalc

En Apple IIe-maskin kjører regnearkapplikasjonen VisiCalc. VisiCalc var antagelig den første applikasjonen for personlige datamaskiner som både var nyttig og hadde et brukbart brukergrensesnitt.

GRiD Gompass, den første datamaskinen formet som et muslingskall

GRiD Gompass, den første datamaskinen formet som et muslingskall

Apple Powerbook, første bærbare som man kunne sitte med i fanget (derav navnet laptop)

Apple Powerbook, første bærbare som man kunne sitte med i fanget (derav navnet laptop)

Psion Organizer, første lommedatamaskinen med PDA-funksjoner
Psion Organizer, første lommedatamaskinen med PDA-funksjoner
Apple Newton, opphavet til betegnelsen Personlig digital assistent

Apple Newton, opphavet til betegnelsen Personlig digital assistent

I 1938 leverte Claude Shannon en mastergrad med tittelen «A Symbolic Analysis of Relay and Switching Circuits». Den beskrev hvordan man kunne erstatte mekanikken i datamaskinene med elektronisk styrte strømbrytere, konstruert ved hjelp av radiorør eller elektromagnetiske reléer.

FØRSTEGENERASJONS DATAMASKINER

Datamaskiner som bruker radiorør, kalles førstegenerasjons datamaskiner, og ble produsert i perioden 1940–1957. De første digitale elektroniske datamaskinene var store som hus. De kostet svimlende summer og ble som hovedregel finansiert med forsvarsmidler som en del av krigsinnsatsen.

Konrad Zuses Z3 fra 1941 ble benyttet til teknisk beregning av flykonstruksjoner gjennom store deler av andre verdenskrig. I 1944 tok Storbritannia i bruk en lignende maskin, Colossus, som forenklet arbeidet med å knekke tyske sambandskoder ved hjelp av kryptografiske metoder. Alan Turing spilte en nøkkelrolle i dette prosjektet.

I samme tidsrom utviklet det amerikanske forsvarsdepartementet den første helelektroniske datamaskinen, stormaskinen ENIAC (Electronic Numerical Integrator And Computer), som blant annet ble brukt til å utføre beregninger for USAs første hydrogenbombe.

Den første norskbygde datamaskinen, NUSSE (norsk universell siffermaskin selvstyrt elektronisk) så dagens lys i 1954. Den ble først og fremst brukt både til forsknings- og industriformål, men det var også rom for litt lek. Blant annet ble den programmert til å spille det matematiske strategispillet NIM.

ANDREGENERASJONS DATAMASKINER

Transistoren var den neste elektroniske bryteren. Den må være koblet til andre transistorer for å fungere. Datamaskinene som benyttet transistorer kalles andregenerasjons datamaskiner og ble produsert i perioden 1958–1964. Disse datamaskinene var betydelig mindre enn første generasjon, brukte mindre strøm og hadde bedre ytelse. IBM 7090 er et eksempel på en datamaskin i denne generasjonen.

TREDJEGENERASJONS DATAMASKINER

Tredjegenerasjons datamaskiner kjennetegnes ved at de bruker integrerte kretser, og disse ble laget i perioden 1965–1971. En integrert krets (engelsk: integrated circuit, IC) består av flere elektroniske kretser som inneholder mange transistorer (og eventuelle andre komponenter).

Mye av økningen av datamaskinens utbredelse og funksjonalitet tilskrives at man har kunnet pakke transistorene stadig tettere sammen fra en håndfull på 1960-tallet, til over fem milliarder transistorer i 2015. En av Intels grunnleggere, Gordon Moore, formulerte i 1965 det som siden er kjent som Moores lov, om utviklingen av antall transistorer per brikke. I praksis viste det seg at antallet transistorer per brikke, og dermed også ytelsen, doblet seg med jevne mellomrom (først hvert år, deretter annethvert år), uten at prisen ble endret nevneverdig.

Tredjegenerasjons datamaskiner var både billigere, mindre og mer effektive enn den forrige generasjonen. IBM 360 er et eksempel på en datamaskin i denne generasjonen. Med fem milliarder dollar i utviklingskostnader satset IBM sin eksistens på at denne datamaskinen skulle lykkes i markedet, og vant. 360-arkitekturen innførte ett felles styringssystem eller operativsystem, og maskinene åpnet en ny epoke innen databehandling.

FJERDE- OG FEMTEGENERASJONS DATAMASKINER

Vi snakker heretter om datamaskiner fra fjerde og femte generasjon, og disse kan ha hundrevis av millioner transistorer. Disse maskinene benytter mikroprosessoren, som vi kjenner i dag. De er små, billige og mye mer effektive enn deres forgjengere.

De første personlige datamaskinene (PC-ene) begynte å dukke opp på begynnelsen av 1970-tallet. De første modellene var rettet mot hobbymarkedet og manglet både tastatur og skjerm. Grensesnittet mellom bruker og maskin besto i stedet av brytere og LED-lys. Bortsett fra å gi eieren gleden av å eie en personlig datamaskin, hadde disse tidlige personlige datamaskinene liten praktisk nytte.

Men personlige datamaskiner ble raskt mer anvendelige: Apple II, som ble lansert i 1977, var sannsynligvis det produktet som for alvor gjorde det attraktivt for vanlige privatpersoner å eie en personlig datamaskin. Den hadde både tastatur og skjerm, og ikke minst kunne den kjøre en applikasjon, et regneark med navn VisiCalc, som sannsynligvis var den første applikasjonen for en personlig datamaskin som både var nyttig og med et brukergrensesnitt som var brukbart.

I dag er datamaskinene så små at de får plass i enheter som bærbare datamaskiner, smarttelefoner og nettbrett. Bærbare datamaskiner er imidlertid en gammel oppfinnelse. Allerede i 1968 skisserte doktorgradsstudenten Alan Kay en datamaskin som folk skulle kunne lære seg å bruke på egen hånd. To år senere ble han ansatt i Xerox Parc hvor han videreutviklet konseptet til Dynabook. Dette konseptet har har svært mye til felles med dagens bærbare datamaskiner og nettbrett. Tidlig på 80-tallet hadde selskapet GRiD Systems Corporation utviklet en datamaskin hvor skjermen kunne foldes over tastaturet, den såkalte muslingskallformen.

Den første datamaskinen man kunne sitte med i fanget, ble introdusert av Apple i 1991. Denne typen datamaskin kalles ofte laptop. Laptoper har integrert pekeenhet og tastaturet er plassert lengre frem slik at brukeren hadde støtte for håndleddene. Dermed trengte man ikke et bord for å bruke den.

På denne tiden ble det også utviklet enda mindre datamaskiner med enkle programmer som avtalebok, kontaktlister, kalkulatorer. Denne produktkategorien fikk etter hvert fellesbetegnelsen personlig digital assistent (PDA), etter Apple sin Newton-maskin. PDA-ene fikk stadig nye funksjoner. Allerede i 1994 introduserte IBM den første PDA-en som også kunne fungere som mobiltelefon. I år 2000 snudde det svenske selskapet Ericsson Mobile Communications dette forholdet på hodet og introduserte den første smarttelefonen. En smarttelefon kombinerer funksjonalitet fra en mobiltelefon og en datamaskin sammen med et mobilt operativsystem.

Det kan også bemerkes at det gjerne er minst én innbakt datamaskin i set-top-boksen på toppen av TV-en, ruteren som styrer det trådløse nettverket i hjemmet, betalingsterminalen i butikken, bilen vi bruker til og fra jobben, og mange av de apparatene som omgir oss i hjemmet, som espressomaskinen, kjøleskapet og vaskemaskinen. Stadig flere av disse enhetene er klargjort for internetttilgang. Fenomenet at flere og flere av våre eiendeler inneholder datamaskiner, og kan kobles til internett, kalles gjerne tingenes internett.

Sammenkobling av datamaskiner gjennom nettverk

En Ethernet-kabel koblet til en bærbar PC.
.
Lisens: CC BY 3.0
Internett er et nettverk som består av mange underliggende nettverk. Figuren viser et oversiktsbilde av internett sine noder og linker.
.
Lisens: CC BY SA 3.0

Allerede i 1963 forutså den visjonære forskeren Douglas Engelbart bruken av personlige datamaskiner til blant annet tekstbehandling og samarbeid over store avstander. 9. desember 1968 demonstrerte han sitt NLS (oNLine System) på en konferanse i San Francisco. NLS hadde et grensesnitt med skjerm, tastatur og mus. Skjermen ble delt i forskjellige «vinduer» for tekst eller bilder. Engelbarts skjerm kommuniserte med skjermen til en kollega i Stanford. I et av vinduene var et dokument som Engelbart og kollegaen samarbeidet om å redigere. I et annet vindu kunne man følge videooverføringen av kollegaen i arbeid foran sin skjerm.

Budsjettkutt fikk brorparten av Engelbarts medarbeidere til å ta med seg ideene bak NLS til Xerox Palo Alto Research Center (PARC) der de fra 1973 bygde personlige datamaskiner til eget bruk, kalt Alto. I samme år utviklet PARC-forskeren Robert Metcalfe et system kalt Ethernet, for å overføre data over kabel i opptil tre millioner biter per sekund, slik at datamaskiner kunne utveksle data i mengder ingen inntil da hadde forestilt seg muligheten av.

Først i 1981 fremstilte Xerox datamaskinen Star, en kommersiell utgave av Alto. Selskapet kunne da tilby sine medarbeidere et virtuelt og globalt kontormiljø. Ved å logge seg på en Star-maskin, fikk man tilgang til sin egen virtuelle arbeidspult, der alle prosjekter, «papirer» og hjelpemidler var straks tilgjengelige. Men prisen var for høy (fra 16 000 dollar) og potensielle kunder valgte enten enklere dedikerte tekstbehandlere, rimeligere minimaskinbaserte systemer, eller den spennende nye PC (Personal Computer) som IBM lanserte i 1981, og som utløste den virkelige PC-revolusjonen.

I annen halvdel av 1980-årene slo datanettverk gjennom som teknologi for å få PC-er til å kommunisere med hverandre, en teknologi som ellers ble brukt for å koble sammen minimaskiner med tanke på tunge vitenskapelige beregninger.

De første tjenerne («serverne») som styrte nettverkene og felles ressurser som skriver og lagring, var ikke annet enn litt kraftigere PCer. Så kom det spesialiserte tjenere, og særlig fra midten av 1990-årene fikk også minimaskiner og stormaskiner en arkitektur mer innrettet på å levere tjenester til PC-er i nett enn til å betjene skjermterminaler, slik at også de ble tjenere. Minimaskinleverandører som ikke tilpasset seg denne utviklingen, blant dem Norsk Data, gikk konkurs eller ble kjøpt opp.

Siden 1990-tallet har datamaskiner vært tilknyttet internett i stor skala i Norge. Dette er et nettverk av underliggende nettverk som til sammen utgjør internett. Internett har ført til en revolusjon i måten en datamaskin kan benyttes. Gjennom internett har brukerne fått mulighet til å kommunisere med mennesker på hele jordkloden samt fått tilgang til et stort spenn av tjenester.

På slutten av 1990-tallet ble tre viktige standarder for trådløs dataoverføring fastlagt:

  • Bluetooth for direkte kommunikasjon mellom enheter i samme rom
  • Wi-Fi for internettforbindelse i samme hus
  • tredjegenerasjons mobilt bredbånd (3G) for internettilknytning i nærområdet

Dette økte frihetsgraden og dermed også nytteverdien av alle typer bærbare datamaskiner. Apple iBook var den første bærbare datamaskinen med integrert trådløsnett. Senere ble både Wi-Fi og Bluetooth standardutstyr i vanlige datamaskiner og mobile enheter.

Utvikling innen programvare

I begynnelsen ble dataprogrammer utviklet ved hjelp av instruksjoner skrevet direkte i maskinkode. Senere har utviklingen av høynivå programmeringsspråk, samt den store utbredelsen av datamaskiner for personlig bruk, ført til en rekke tilgjengelige applikasjoner for ulike formål.

Grunnleggende instruksjoner

Tradisjonelt har databehandling foregått ved at det er oppstilt logiske regler for behandlingen, algoritmer, skrevet av mennesker. Men det finnes også dataprogrammer som er i stand til å produsere slike logiske regler automatisk ved å ta utgangspunkt i store datamengder. Dette kalles maskinlæring, som er en del av kunstig intelligens. Særlig innen mønstergjenkjenning har maskinlæring ført til gode resultater, noe som blant annet finner praktiske anvendelser i selvkjørende kjøretøy.

Instruksjonene til datamaskinens sentrale behandlingsenhet (engelsk: central processing unit, CPU) gjøres ved raskt å skifte mellom spenningsnivåene av og på (representert binært ved tallene 0 og 1). Prosessen med å få en datamaskin til å utføre slike instruksjoner, kalles programmering.

Programmeringsspråk

Før 1950-tallet ble datamaskinene programmert ved å skrive instruksjoner direkte i maskinkode. Maskinkode regnes for å være et programmeringsspråk på lavt nivå ettersom koden som programmereren skriver, tilsvarer instruksjonene som sendes til CPU-en. Hver instruksjon får CPU-en til å utføre én spesifikk oppgave som for eksempel å lagre data i minnet. Utfordringen med maskinkode er at koden er mindre intuitiv for et menneske å forstå, tar lang tid å programmere og risikoen for feil øker.

Derfor har etter hvert programmeringsspråk på høyere nivå tatt over. Dette er språk som følger en syntaks som er mer forståelig for et menneske.

KOMPILATORER

Ettersom en CPU ikke vil forstå kode skrevet i et høynivå-programmeringsspråk, må denne koden oversettes til maskinspråk. Det forutsetter et eget program, en kompilator, som leser programkode og gjør den om til maskininstruksjoner i form av nuller og enere.

Den første kompilatoren ble utviklet i 1952 av den amerikanske fysikeren og matematikeren Grace Hopper. Hun argumenterte for høynivåspråk, laget flere kompilatorer og spilte en nøkkelrolle i utviklingen av forretningsspråket COBOL som ble lansert i 1959. Senere versjoner av COBOL er fortsatt i bruk, selv om det er andre programmeringsspråk som er mer brukt i dag.

IBMs ildsjel John Backus (1924–2007) ville lage et språk med kompilator, spesialisert på beregningsoppgaver. Han og hans medarbeidere presenterte Fortran («formula translation») i 1954, og utga det i 1957. Høynivåspråkene gjorde utviklingsarbeidet mer produktivt, og siden har også kompilatorer gjennomgått en rivende utvikling.

OBJEKTORIENTERT PROGRAMMERING

I annen halvdel av 1950-årene og første halvdel av 1960-årene dukket det opp en rekke ulike programmeringsspråk. På slutten av 1960-tallet ble konseptet objektorientert programmering introdusert. Denne tilnærmingen er nærmest enerådende i dag. Ulike språk som C++, Java, PHP og Python støtter denne tilnærmingen til programmering. Viktige bestanddeler i objektorientert programvare ble oppfunnet av to norske informatikere, Ole-Johan Dahl (1931–2002) og Kristen Nygaard (1926–2002), og brukt i programmeringsspråket Simula. For arbeidet ble de tildelt den prestisjetunge Turing-prisen i 2001.

Siden 1970-årene har behovet for mer effektiv programvareutvikling ført til «integrerte utviklingsmiljøer», til verktøy for automatisk å konvertere modeller til program, og til programvare for å effektivisere samarbeid mellom utviklere i ett og samme prosjekt.

Operativsystemer

datamaskin (Historikk) (Linux)

Pingvinen «Tux» er den offisielle logoen og maskoten for gratis-operativsystemet Linux. Prinsippet om åpen kildekode (open source) står sentralt i utviklingen av Linux og Linux-applikasjoner, og systemet har fått en stadig sterkere stilling som konkurrent til Windows og andre kommersielle operativsystemer. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Tradisjonelt var programmer selvstendige. 1960-årenes «job monitors» tilbød etter hvert maskinrelaterte tjenester til andre programmer, og ble til operativsystemer. I IBMs første enhetlige maskinarkitektur 360 fra 1965, var operativsystemet et grunnleggende felleselement.

I 1960- og 1970-årene var regelen hver leverandør sitt operativsystem. I andre halvdel av 1970-årene så det ut som Unix, lansert i 1969, kunne bli et felles system for flerbrukermaskiner fra ellers konkurrerende leverandører. Iherdig komitéarbeid i 1980-årene førte imidlertid ikke frem.

Tidlig i 1990-årene kom en ny Unix-variant, Linux, utviklet på dugnadsbasis av frivillige verden over og koordinert av finske Linus Torvalds. Kommersielle aktører som IBM og Hewlett-Packard har leverte Linux som alternativ på alt fra PC-er til stormaskiner.

Kildekoden til Linux er fritt tilgjengelig for alle. Det har gitt støtet til en global bevegelse for åpen kildekode og fri programvare (engelsk: open source og free software), som omfatter alt fra nettlesere og tekstbehandlere til utviklingsverktøy, databaseverktøy og applikasjonstjenere.

Siden gjennomslaget for IBMs standardiserte PC i 1981 har Microsoft hatt et de facto-monopol på operativsystemer for PC-er med markedsandeler stort sett rundt 90 prosent. Da det grafiske brukergrensesnittet til MS-DOS slo igjennom for alvor rundt 1990, utkonkurrerte selskapets kontorapplikasjoner 1980-årenes storheter WordPerfect (tekstbehandling), Lotus (regnearket 1-2-3) og Ashton-Tate (databaseverktøyet dBASE), og etablerte et nytt monopol for pakken Microsoft Office.

Siden 1995, da Windows 95 ble lansert, har det grafiske brukergrensesnittet vært integrert i operativsystemet. Påfølgende versjoner av Windows-klienten har vært beriket med stadig flere integrerte applikasjoner, som nettleser og multimediespiller. Selskapet har levert Windows for tjenere siden 1993, og utfordret den sterke posisjonen til Unix og Linux.

Apple sitt første operativsystem var Apple DOS, som ble benyttet på maskinen Apple II (Apple I hadde ikke operativsystem). Selskapet lanserte allerede i 1983 datamaskinen Lisa med et grafisk brukergrensesnitt. Dette ble videreført til operativsystemet MacOS som er benyttet i Macintosh-maskinene. Til tross for en betydelig tilhengerskare, klarte ikke Apple å utkonkurrere datamaskiner som benyttet Microsoft sine operativsystemer. Microsoft har beholdt sin sterke posisjon til langt inn på 2010-tallet, der datamaskiner med Apples MacOS har opplevd økt popularitet.

Applikasjoner og programvare over nettverk

Applikasjonene er programvaren som sørger for at maskinen utfører de oppgavene man vil bruke den til, for eksempel en tekstbehandler for å skrive dokumenter. Tidligere ble applikasjonene gjerne kalt brukerprogrammer, mens i dag – og særlig dersom de benyttes på mobile enheter som smarttelefoner og lesebrett – kalles de «apper».

Siden 2000 har man arbeidet med standarder for webtjenester («web services») der programvare automatisk kan hente tjenester fra andre datamaskiner som er tilkoblet internett.

Ytterligere utvikling innen bruk av programvare har kommet gjennom skytjenester. En av tjenestemodellene er å tilby programvare som en tjeneste over internett (software as a service – SaaS). I denne modellen kan en kunde benytte seg av leverandørens applikasjon(er) som befinner seg på leverandørens datamaskiner. Kunden har normalt ikke kontroll over applikasjoner og er tvunget til å benytte dem innenfor de begrensninger som er gitt av leverandøren. Google Docs er et eksempel på slik programvare.

Bruksområder og samfunnsmessig betydning

Viktige samfunnsendringer er tilskrevet en utvikling innenfor datateknologi, ofte benyttet sammen med begrepet digitalisering ved at data (og dermed også informasjon) blir lagret, behandlet og formidlet digitalt. Datamaskiner benyttes i dag til en lang rekke med oppgaver og formål, og deres utbredelse er så stor at vi knapt reflekterer over bruken lengre. De benyttes til informatisering (for eksempel i saksbehandling), automatisering (for eksempel i bilproduksjon), kontroll (for eksempel i beskyttelse av infrastruktur) og kommunikasjon (for eksempel mellom offentlige myndigheter og innbyggere).

Endringene er så omfattende at både produksjonsmetoder, måter å arbeide på og til og med hele bransjer er i endring, ofte referert til som digital transformasjon. Endringene har ført til påstander om at vi lever i informasjonssamfunnet, kjennetegnet ved at:

  • andelen industriarbeidere med fysisk produksjonsarbeid reduseres mens andelen informasjonsarbeidere øker; informasjon blir mer viktig enn fysiske varer
  • antall datamaskiner øker og stadig flere bruker dem
  • nasjonale og globale digitale infrastrukturer blir utbygd og styrket

Samtidig som datateknologi har vært benyttet som virkemiddel i distriktspolitikken for å skape næringsvirksomhet og arbeidsplasser, har den også bidratt til en reduksjon av virksomheter i utkantene. En slik utvikling skyldes generell effektivisering av arbeidsoppgaver, men blir forsterket for distriktene ettersom datamaskiner benyttes til sentralisering av informasjonsbehandling som tidligere ble utført ved lokale kontorer. For eksempel er oppgaver med skatteoppkreving flyttet fra kommunale kontorer (kemnerne) til Skatteetaten.

Tradisjonelt har mye forskning innen bruk av datamaskiner blitt gjort med et premiss om at denne bruken er positiv for samfunnet og fører til innovasjon, utvikling og verdiskaping. Selv om denne tankegangen lever i beste velgående, har det – spesielt de to siste tiårene – vokst frem en økende bekymring for hvordan bruk av datamaskiner påvirker samfunnet. Forskning og populærmedia har dokumentert en rekke uheldige konsekvenser som for eksempel avsløring av private detaljer om enkeltpersoner mot deres vilje, kontakt med og påvirkning av sårbare mennesker samt usunn og sterk tilknytning til ulike datamaskiner. Slike uheldige konsekvenser kan igjen føre til mer langsiktige og alvorlige konsekvenser hvor livskvaliteten til brukerne forringes.

Viktige begivenheter i databehandlingens og datamaskinens historie

Periode
1100 fvt. Kulerammen tas i bruk
1632 Den første regnestaven, ved briten William Oughtred.
1642 Blaise Pascal bygger sin første mekaniske kalkulator for addisjon og subtraksjon.
1673 Gottfried Wilhelm von Leibniz forbedrer Pascals maskin slik at den også kan brukes til å multiplisere.
1820 Charles Xavier Thomas de Colmar lanserer den første kommersielle kalkulatoren, Arithmometer, Arithmometer, med alle fire regnearter, som holder seg i salg i 90 år.
1830-tallet Charles Babbage arbeider med en programmerbar mekanisk datamaskin, Analytical Engine. Hans medarbeider Augusta Ada King, grevinne av Lovelace, arbeider med grunnprinsippene for programmering.
1890 Herman Hollerith får sin første kontrakt på elektromagnetisk hullkorttabulator, til bruk i den amerikanske folketellingen.
1911 Holleriths selskap går sammen med en rekke andre for å etablere Computing-Tabulating-Recording Company som i 1924 bytter navn til International Business Machines Corporation, forkortet IBM.
1936–1941 Konrad Zuse lager binære elektroniske kalkulatorer, og fullfører den programmerbare elektroniske regnemaskinen Z3. Maskinen bombes i stykker i Berlin i april 1945.
1940 Bell Labs lager den første elektroniske digitale kalkulatoren.
1943 Den elektroniske britiske kodeknekkeren Colossus tas i bruk.
1943–46 John von Neumann leder arbeidet med ENIAC, en elektronisk regnemaskin for USAs militære.
1946 John von Neumann, sammen med Arthur Burks og Herman Goldstine, publiserer avhandlingen «Preliminary Discussion of the Logical Design of an Electronic Computing Instrument», som i dag betraktes som starten på faget informatikk.
1947 Oppdagelsen av transistoren legger grunnlaget for bruken av halvlederelektronikk i datamaskiner.
1949 De første datamaskinene med lagrede programmer etter von Neumanns prinsipp, fullført i Storbritannia (Manchester Mark I) og USA (BINAC).
1950 Lanseringen av den første kommersielle datamaskinen, UNIVAC, i USA.
1950–54 Sentralinstituttet for industriell forskning bygger NUSSE, Norges første datamaskin.
1952 Den første kompilatoren, Autocode, kommer for Manchester Mark I-maskinen.
1954 IBMs andre datamaskin, 650, senker inngangsprisen for datamaskin med 80 prosent, og er den første til å bruke magnettrommel som minne.
1954 John Backus presenterer den første utgaven av programmeringsspråket Fortran.
1958 Univac Model 80 er den første transistoriserte datamaskinen.
1959 Grace Murray Hopper publiserer den første utgaven av programmeringsspråket Cobol.
1962 IBM introduserer det første disklageret, med disker på to millioner bits, og avslutter produksjonen av magnettrommelminne.
1964 Den første utgaven av programmeringsspråket Basic.
1964 Ole Johan Dahl og Kristen Nygaard presenterer det første objektorienterte programmeringsspråket, Simula.
1965 IBM leverer sin første 360-maskin, den første datamaskinfamilien med helhetlig arkitektur og operativsystem.
1968 Norsk Data introduserer den første norske minimaskinen, Nord-1.
1969 Arpanet, opphavet til Internett, kommer i drift.
1969 Første utgave av operativsystemet Unix.
1970 IBM lanserer det første databaseverktøyet.
1971 Intels første mikroprosessor, fire biters 4004 med 2300 transistorer.
1973 De første Internett-nodene utenfor USA tilknyttes, en av dem i Norge.
1973 Verdens første kommersielle mikromaskin, franske Micral-N.
1973 Xerox PARC-forsker Robert Metcalfe utvikler Ethernet.
1974 IBM lanserer spørrespråket SQL.
1975 Verdens første personlige datamaskin i byggesett: Altair.
1977 Apple lanserer Apple II.
1979 Intel-prosessoren 8088 introdusert, med klokkefrekvens på 4,57 MHz og 29 000 transistorer, og brukt i IBMs første PC.
1981 IBM lanserer sin første Personal Computer (PC).
1981 Osborne lanserer den første bærbare mikromaskin.
1981 Xerox Star, en kommersiell utgave av Alto, lanseres og danner modell for det som senere kalles arbeidsstasjoner.
1982 Compaq lanserer den første «IBM-kompatible» bærbare PC.
1990 Windows 3.0 etablerer det grafiske brukergrensesnittet som norm for Intel-drevne PC-er.
1991 Linus Torvalds gjør ferdig den første utgaven av åpen kildekodeoperativsystemet Linux.
1991 World Wide Web lanseres av CERN.
1993 Den første nettleseren, Mosaic, gjøres generelt tilgjengelig.
2001 De første standardene for «web services» vedtas av W3C.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (6)

skrev Geir Andresen

Transistoren var vel en oppfinnelse, ikke en oppdagelse? Det bør vel nevnes at Intel utviklet mikroprosessorene 8086 80186 og særlig 80286 som dannet plattformen som Microsoft Windows suksessen er bygget på, fremdeles refereres oppdateringer av Windows til x86.

svarte Georg Kjøll

Hei Geir. Du har rett i dette. Jeg har byttet ut 'oppdagelsen' med 'oppfinnelsen' nå. Denne artikkelen trenger forøvrig sårt en ordentlig oppdatering, og skriver punktet med mikroprosessorene på listen til min redaktørkollega (som for tiden er på ferie) med ansvaret for IT-fagene. I påvente av dette (eller kanskje som et ledd i oppdateringen!) er du hjertelig velkommen til å legge inn tekst på artikkelen selv ved å trykke på 'funnet en feil? foreslå endringer?'. Alt godt fra Georg

skrev Lars Mæhlum

En annen kilde sier at TRADIC var den første transistorbaserte datamaskinen, 1954.

svarte Ola Nordal

Hei Lars. Takk for innspill! Jeg holder på med en komplett revidering av denne artikkelen og skal se på TRADIC. Beste hilsen Ola

skrev Gisle Hannemyr

Trykkfeil:
"Siden introduksjonen av webinternett ..." skal vel være: "Siden introduksjonen av World Wide Web ..."?

"Datamaskinene som benyttet transistorer kalles andregenerasjons datamaskiner og ble produsert i perioden 1958–1864." skal vel være "Datamaskinene som benyttet transistorer kalles andregenerasjons datamaskiner og ble produsert i perioden 1958–1964."

"Kildekoden til Linux er fritt tilgjengelig for alle. Det har gitt støtet til en global bevegelse for åpen kildekode og gratisprogramvare (engelsk: open source og free software)". Dette er en feil oversettelse - det må være:
"Kildekoden til Linux er fritt tilgjengelig for alle. Det har gitt støtet til en global bevegelse for åpen kildekode og fri programvare (engelsk: open source og free software)". Ordet "free" på engelsk kan riktignok oversettes til "gratis" - men i denne konteksen må det oversettes til "fri" ("free as in freedom, not as in free beeer"), jf.: https://www.gnu.org/philosophy/free-sw.en.html

svarte Peter André Busch

Nei, her har det sneket seg inn en del feil. Takk for innspill, feilene er rettet opp i 👍

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg