Datagrafikk, grafikk fremstilt på datamaskin, enten for å anskueliggjøre statistiske data eller som tegninger eller «malerier». De fleste moderne tekst-, database- og regneverktøy for personlige datamaskiner inneholder moduler for fremstilling av grafikk. Egne programmer som genererer tegninger som vektorgrafikk (hvor elementene representeres matematisk) eller som punktgrafikk (hvor bildet defineres direkte i forhold til hvert punkt på dataskjermen) er også populære.

Ved trykking av datagrafikk vil lysfargene fra dataskjermen omdannes til pigmentfarger, og de kan da endre karakter. Også kvaliteten på papiret og på plotteren/skriveren vil ha betydning for det trykte resultatet.

Den økende bruken av datagrafikk fører til økt behov for større båndbredde i nasjonal og internasjonal datakommunikasjon.

Datagrafikk brukes innen datamaskinassistert konstruksjon (DAK) for bl.a. å gjengi konstruksjonene i tre dimensjoner, og for å visualisere kompliserte fenomener i meteorologi, medisin, geologi og andre vitenskaper samt i billedproduksjon og -kunst. Avansert datagrafikk erstatter filmtriks; moderne digital video kan redigeres direkte på datamaskin med egnet programvare. Moderne teknikker som «morfing» (data-genererte overganger fra et bilde til et annet) og animering gjør at tegnefilmer kan lages i sin helhet på EDB. Moderne dataspill er også bygd opp gjennom avansert datagrafikk. Fraktale algoritmer brukes både til å lage fascinerende abstrakte mønstre, og til å generere realistiske landskapsbilder.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.