Damnatio memoriae er en latinsk frase som særlig viser til en praksis i romersk keisertid som gikk ut på å sanksjonere minnet om en person. Praksisen gikk ut på at alt som minnet om vedkommende ble fjernet, både fra bybildet og fra den private sfære. Det innebar at alle innskrifter og billedfremstillinger, for eksempel skulpturer, ble tatt vekk og, i de fleste tilfeller, ødelagt. Dette var en forferdelig straff i en tid da det å bli husket etter sin død var av stor betydning. Det var spesielt styrtede keisere og deres nære familie som kunne bli utsatt for dette.
Damnatio memoriae var ikke en juridisk dom, men en sosial og kollektiv sanksjon mot den det gjaldt, ofte samtidig med at vedkommende ble henrettet eller sendt i eksil. Det finnes mange eksempler fra romersk tid. Det kanskje mest kjente eksempelet er måten Geta ble forsøkt utradert på etter at broren Caracalla drepte ham. Getas navn er hakket vekk fra offentlige innskrifter, som på den severiske triumfbuen på Forum i Roma, og hans portrett er ødelagt på framstillinger av det severiske dynastiet.
Selve uttrykket damnatio memoriae er en seinere konstruksjon og er ikke kjent fra romersk tid, og det brukes også om samme fenomen i andre kulturer og samfunn.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.