dame

Artikkelstart

Dame er et fransk substantiv som betyr kvinne. I moderne norsk brukes dette substantivet delvis med samme betydning som kvinne og delvis med betydningen fornem eller dannet kvinne.

Faktaboks

Uttale
dam
Etymologi
fransk, av latin domina ‘herskerinne, husfrue, frue‘; italiensk donna, spansk doña, dueña

Uttrykk fra selskapslivet som «mine damer og herrer» og «damenes tale» viser at dame gjerne brukes i formelle sammenhenger. I norsk kan dame også brukes om kvinnelig kjæreste, og er i tillegg en betegnelse på et billedkort i kortspill. Noen ganger brukes dame også om dronningen i sjakk.

I fransk er ordet kjent fra middelalderen, og ble i utgangspunktet brukt om fornemme kvinner eller adelskvinner, senere også om kvinner fra borgerskapet. Dame brukes også i religiøs sammenheng som tittel for medlemmer av enkelte kirkesamfunn, og det brukes om Jomfru Maria i sammensetningene La Dame du Ciel og Notre-Dame (Vår Frue). Sistnevnte betegnelse er mye brukt i kirkenavn i Frankrike, mest kjent er Notre-Dame de Paris.

Forminskelsesord til dame er damoiselle, nå demoiselle, eg. lille dame, i eldre tid om ugifte døtre av fornem familie (svarende til frøken, ty. Fräulein) eller om gifte damer av lavere adel, senere om gifte kvinner av borgerstanden eller overhodet kvinner av borgerstanden i motsetning til bondejenter. Fra slutten av 1700-tallet ble demoiselle brukt om ugift kvinne i sin alminnelighet.

I tiltale brukes madame og mademoiselle tilsvarende dame og demoiselle (ma, 'min'; jfr. mon i monsieur). I tiden før revolusjonen var madame tittel for kongedøtre i Frankrike.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg