dakhma

"Stillhetens tårn", Yazd, Iran.
Av .
Lisens: CC BY SA 4.0

Artikkelstart

Innenfor zoroastrismen og spesielt blant parserne i India, men også i Pakistan og Iran, blir dakhma brukt om lave runde tårn, begravelseshus. I nyere tid kalles disse «stillhetens tårn».

Faktaboks

Uttale
dˈakhma
Etymologi

gammelt persisk ord som opprinnelig betydde grav.

Også kjent som

Stillhetens tårn

De detaljerte ritene for begravelser er best kjent fra moderne tid og tar sitt utgangspunkt i forestillinger om døde kroppers urenhet. De kultisk urene likene må ikke komme i berøring med ild, jord og vann, og de legges derfor på toppen av tårnene og utsettes for rovfugler (gribber), vær og vind. Menn legges ytterst, kvinner i midten og barn i midten. Når alle bløtdelene er borte, noe som kan ta fra noen timer til ett år, samles knoklene i bunnen. Derfra fører fire kanaler som leder ut til mindre groper. Ved hjelp av kalk, kull og sandfiltre blir også de siste restene etter hvert oppløst her.

Stillhetens tårn i dag

Del av stillhetens tårn
Fra Malabar hill
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Restene etter mange slike stillhetes tårn er fremdeles synlige i dagens Iran. Mest berømt er tårnet i den gamle ørkenbyen Yazd. Siden 1970-tallet er bruken av disse ikke lenger tillatt i Iran. I Pakistan lever det nå bare ganske få parsere, hovedsakelig i byen Karachi. Siden byen ikke lenger har gribber, har de pariske samfunnet måttet bruke det eksisterene tårnet, som nå ligger midt i byen, by en noe annerledes måte. Også i India har befolkningsøkningen og urbaniseringen ført til dårlige levevilkår for gribber, og bruken av stillhetens tårn er derfor i ferd med å bli borte. Men på Malabar Hill i Mombai er det fremdeles flere slike tårn. De ligger i en vakker stor skogspark og er ennå i bruk.

Utviklingen

Den persiske skikken med å utsette lik for elementene er svært gammel. Arkeologiske funn bevitner at tradisjonen eksisterte allerede på 800-tallet fvt. Opprinnelig ble de døde lagt direkte ut på klipper, og kroppene ble omringet av murer. Skikken med å bygge tårn stammer muligens fra tidlig muslimsk tid (600-tallet evt.). Mye tyder også på at zoroastere kunne legge sine døde til hvile i steinkister eller steinhuler. I vestlige land i dag brukes bl.a. kister av betong. I noen tilfeller må man også ty til kremasjon.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg