Dagligvareforretning, butikk som tar sikte på å dekke forbrukernes daglige behov for matvarer, vaskeartikler og andre husholdningsartikler. 

Det har etter hvert utviklet seg forskjellige typer dagligvareforretninger. Lavprisbutikkene har gjerne hatt et noe begrenset utvalg og mangler ofte ferskvareavdelinger, mens supermarkeder har hatt større utvalg. Siden 1970-årene har innvandrere satt sitt preg på deler av dagligvarehandelen i de større byene med et delvis særegent vareutvalg basert på egenimport.

Et internasjonalt trekk innen dagligvarehandelen, som også finnes i Norge, er butikkjedenes økte betydning. Mens kjedene tidligere var løse, frivillige sammenslutninger, gjerne knyttet til én felles grossist, utviklet det seg i 1980-årene fastere og mer forpliktende samarbeid innen flere kjeder. Disse samarbeidene kjennetegnes blant annet av sterkere bindinger mellom grossist og detaljist og av mer enhetlig butikkdesign, vareutvalg og priser. Forskjellige kjeder er samlet under felles eierskap.

Nesten all omsetning av dagligvarer går i dag gjennom kjedetilknyttede dagligvareforretninger, innen NorgesGruppen (KIWI, Meny, Spar/Eurospar, Joker og Nærbutikken), Reitangruppen (Rema1000) og Coop (Mega, Obs!, Prix, Extra, Marked og Matkroken).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.