dødsritualer (buddhismen)

Buddhistiske dødsritualer er knyttet til ideen om at alle levende vesener er fanget i en sirkel av død og gjenfødsel (samsara), og at menneskets neste liv i denne sirkelen er avhengig av ens karma. Dødsritualene er på ulike vis ment å hjelpe den avdøde til å oppnå en bedre gjenfødsel eller til å bli helt fri fra videre gjenfødsel, det vil si oppnå nirvana. Samtidig har dødsritualer i tradisjonelt buddhistiske kulturer også elementer fra lokale religiøse tradisjoner, inkludert forfedrekulter som på visse punkter virker uforenlige med normative buddhistiske doktriner om reinkarnasjon og «ikke-selv» (anatman).

I Tibet, Kina og Øst-Asia mer generelt mener man at dødsøyeblikket følges av en mellomfase (sanskrit antarabhava, tibetansk bardo) på 49 dager innen man fødes igjen. Dette åpner for muligheten til å påvirke den avdødes neste tilværelse gjennom ritualer som utføres mens den avdødes bevissthet er i denne mellomfasen. I den tibetanske tradisjonen innebærer dette blant annet lesning av Bar do thos grol («Frigjørelse i mellomfasen gjennom høring»), populært kjent som «Den tibetanske dødeboken». Målet for disse ritualene er ideelt at den avdøde skal oppnå nirvana og dermed bli fri fra videre gjenfødsel, eller i det minste sikre en god gjenfødsel.

I theravada-buddhistiske tradisjoner anser man gjenfødselen for å inntreffe umiddelbart etter dødsøyeblikket. Dødsritualene kan dermed i mindre grad påvirke ens neste liv, ettersom den avdøde allerede er gjenfødt når de gjennomføres. Man anser heller ikke dødsritualene for å kunne lede til nirvana og dermed frihet fra videre gjenfødsel.

I den japanske buddhismen er gjenfødsel i buddha Amitabhas rene land, Sukhavati, et vanlig mål med dødsritualene. For å oppnå dette resiteres den såkalte nenbutsu-formelen, Namu Amida butsu («Hill deg, Amida buddha!»). I det rene landet undervises man av Amitabha selv, og det er dermed mye lettere å oppnå nirvana.

• buddhisme
• ritual
• religion