Døde hunder biter ikke er et ordspråk som finnes på flere språk og i forskjellige varianter. Det betyr at den som er død ikke kan skape problemer for noen.

Opphav

Opphavet kan være det nesten likelydende uttrykket med samme betydning: de døde biter ikke, som også brukes i mange språk.

Plutark skriver at da Pompeius søkte beskyttelse hos Ptolemaios XIII etter nederlaget ved Farsalos i år 48 fvt., overbeviste Theodotus, faraoens lærer, egypterne om å ta livet av ham for å oppnå Julius Cæsars velvilje og fordi «de døde biter ikke». Cæsar syntes tvert imot at denne handlingen var foraktelig, og de involverte ble med tiden drept, men Theodotus' argument levde videre som ordtak.

Senere oversettelser av Plutark lyder her tidvis døde hunder biter ikke. Blant annet er det oversatt til nylatin som «canis mortuus non mordet», men om det er en utvikling av talemåten eller et annet, eksisterende ordtak som har passet eller blitt tilpasset sammenhengen, er uklart.

På tysk er «Todt Hund beissen nit» oppført i Sebastian Francks ordspråkssamling fra 1541, og «Død hund bider ingen» finnes i Peder Syvs samling med danske ordspråk fra 1682.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Plutarch: Pompey (kapittel 77). Bernadotte Perrin (red.) (1917). Plutarch's Lives. 5. Harvard University Press/William Heinemann (online utgave)

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg