Moderne medisin med transplantasjonskirurgi har ledet til ønsket om å kunne definere døden som såkalt hjernedød. Med hjemmel i lov av 9. feb. 1973 om transplantasjon, sykehusobduksjon og avgivelse av lik m.m., § 13, er det ved kgl. res. av 10. juni 1977 fastlagt forskrifter om dødsdefinisjonen. Forskriftene sier bl.a. at en person er død når det foreligger sikre tegn på total ødeleggelse av hjernen med et komplett og irreversibelt opphør av alle funksjoner i storehjerne, lillehjerne og hjernestamme. Varig hjerte- og åndedrettstans er sikre tegn på total ødeleggelse av hjernen.

Dersom åndedrett og hjertevirksomhet opprettholdes ved kunstige midler, må følgende kriterier være oppfylt for at man skal kunne stille diagnosen total ødeleggelse av hjernen:

1) Erkjent sykdom eller skade i skallehulen.

2) Total bevisstløshet.

3) Opphør av eget åndedrett.

4) Opphør av hjernenervereflekser.

5) Opphør av hjernens elektriske aktivitet påvist med et fintmerkende apparat.

6) Opphevet blodtilførsel til hjernen påvist ved røntgenfotografering av hodet etter innsprøyting med kontrast i de fire halspulsårene.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.