død – døden i ulike religioner

Forståelsen av døden varierer med de ulike religioners grunnsyn. Det er en utbredt tanke at døden ikke medfører livets fullstendige opphør, men er en overgang til en annen og ny eksistensform. Gresk tenkning tolket døden som en naturprosess mennesket måtte bevare sin indre uavhengighet overfor (stoikere), og ofte ble døden betraktet som sjelens befrielse fra legemets fengsel (orfikere, platonikere).

Læren om legemets oppstandelse ved Messias' tilbakekomst ble først utformet av Zarathustra, men gjenfinnes i jødedommen, kristendommen og i islam.

Den greske troen på sjelens udødelighet har vært en understrøm i kristen teologi og fromhet. Denne ideen står på mange måter i et spenningsforhold til den kristne bekjennelse av troen på legemets oppstandelse, som har røtter i jødisk tradisjon og skapertro. Jesu oppstandelse fra de døde betyr at dødens makt er brutt og varsler at en gang skal alle døde oppstå i en endelig seier over døden.

I Det nye testamente er det nær sammenheng mellom død og synd, men de østlige og vestlige kirker har i ettertid tolket denne sammenhengen forskjellig. I østtradisjonen (den ortodokse kirke) er synden en følge av døden. Derfor blir kategoriene død–liv de mest fundamentale, og i Kristus seirer de guddommelige livskreftene over døden. I vest tolker man døden som den straffen alle mennesker høster for sin syndighet og vilje til ulydighet mot Gud. Kristi verk forstås derfor primært som soning og frigjørelse fra syndens herrevelde, men selv om dødens makt er brutt ved Jesu oppstandelse, er alle fremdeles dødelige, og oppstandelsen vinnes gjennom døden.

I den tidligere kirke synes noen å ha ment at oppstandelsen bare gjaldt de troende, mens de andre forble døde. Den senere forestillingen om at alle skal oppstå er en oppstandelse til dom. For dem som ikke frelses i dommen, blir utgangen evig død («den annen død») – ofte kombinert med forestillinger om evig straff og pine. Dette kalles læren om den «doble utgang». Mot dette står andre forestillinger om f.eks. apokatastasis, alle tings gjenopprettelse.

I jødedommen finnes det få teorier omkring død; alt som har med liv og død å gjøre er lagt i Guds hender. Død blir sett på som en naturlig del av livet og ikke nødvendigvis som en straff for det livet man har levd.

I eldre tid (Tempelets tid) gav det å komme i kontakt med en død person den høyeste grad av rituell urenhet, og man kunne bare gjenoppta sine offerforpliktelser etter at man hadde blitt rituell ren gjennom rituelle bad. Rester av dette ritualet henger igjen i dag når de tilstedeværende ved en begravelse vasker hendene etter begravelsen.

En døende person skal behandles med den ytterste respekt. Det er vanlig å våke både hos den døende og den døde. En døende person sier syndsbekjennelsen og trosbekjennelsen. Troen på legemlig oppstandelse gjør at den døde blir begravd så raskt som mulig. Før begravelsen blir den døde vasket, stelt og kledd i håndsydde, hvite klær. Menn blir også begravd i sin tallit. Utenfor Israel er det nå vanlig å begrave i kiste der det legges litt jord fra Israel. Alle ritualer for død og begravelse er like for alle uavhengig av status; tanken er at i døden er alle like.

Som i kristendommen er domstanken sentral, med det hevdes ikke at døden skyldes synd. Koranen slår fast at det enkelte menneskets død bestemmes av Gud.

I buddhismen er døden først og fremst eksempel på den grunnleggende oppfatning at alt som er sammensatt er forgjengelig. Dette gjelder både menneskets kropp og dets sinn. Hukommelse av døden blir derfor en viktig meditasjonsøvelse. Læren om gjenfødsel, styrt av forestillingen om moralsk kausalitet, ligger til grunn for forestillingen om en dom etter døden og tilhørende gjenfødsel i gode eller pinefulle tilværelser. Ritualer som kan hjelpe den avdøde til gjenfødsel i et paradis er viktig i tibetansk og østasiatisk buddhisme.

Hinduismen deler buddhismens sjelevandringslære, men har i motsetning til buddhismen sterk motvilje mot håndtering av lik og alt som har med døden å gjøre. Dette oppfattes som urent og dermed som rituelt forurensende.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.