Cytostatika, kjemiske stoffer som dreper celler eller hemmer cellevekst og deling (mitosehemmere). Benevnelsen brukes hovedsakelig om medikamenter som inngår i kreftbehandling, men benyttes også om antibakterielle midler, men slike medikamenter benyttes også ved enkelte andre tilstander.

I behandlingen av ondartede lidelser deles de forskjellige midlene inn i grupper etter virkningsmåte og/eller opprinnelse. Hovedgruppene utgjøres av:

  1. Antimetabolitter, f.eks. Metotrexat, fluorouracil.
  2. Alkylerende stoffer, f.eks. cyclofosfamid, melfalan.
  3. Naturlige produkter: a) mitosehemmere, f.eks. vincaalkaloider, etoposid; b) enzymer, f.eks. asparaginase; c) antibiotika, f.eks. adriamycin, dactinomycin, d) monoklonale antistoff eller andre molekyler som blokkerer spesifikke tilvekstmekanismer i cellene.
  4. Syntetiske midler, f.eks. platinaderivater.
  5. Andre midler med celledrepende effekt: a) hormoner, f.eks. østrogener; b) antihormoner, f.eks. tamoxifen; c) immunmodifiserende midler, f.eks. interferon.

Cellegifter har fått en stadig bredere anvendelse. Mange kreftformer (leukemi, maligne (ondartede) lymfomer, testikkelkreft, choriokarsinomer og flere kreftformer hos barn) kan i en høy prosentgrad helbredes med kombinasjoner av cellegifter. Både nyere stoffer og bedret forståelse av bruksmåten har gjort at cellegift i kombinasjoner inngår som en integrert del av behandlingen sammen med kirurgi og stråleterapi ved enkelte hyppige krefttyper (brystkreft, tykktarmskreft), for å øke muligheten for helbredelse.

Cellegift har også en utbredt anvendelse i symptomlindring av forskjellige kreftformer, og kan således gi en verdifull livsforlengelse hos mange pasienter, selv om helbredelse ikke oppnås.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.