Cytostatika, kjemiske stoffer som dreper celler eller hemmer cellevekst og deling (mitosehemmere). Benevnelsen brukes hovedsakelig om medikamenter som inngår i kreftbehandling, men benyttes også om antibakterielle midler, men slike medikamenter benyttes også ved enkelte andre tilstander.

I behandlingen av ondartede lidelser deles de forskjellige midlene inn i grupper etter virkningsmåte og/eller opprinnelse. Hovedgruppene utgjøres av:

  1. Antimetabolitter, f.eks. Metotrexat, fluorouracil.
  2. Alkylerende stoffer, f.eks. cyclofosfamid, melfalan.
  3. Naturlige produkter: a) mitosehemmere, f.eks. vincaalkaloider, etoposid; b) enzymer, f.eks. asparaginase; c) antibiotika, f.eks. adriamycin, dactinomycin, d) monoklonale antistoff eller andre molekyler som blokkerer spesifikke tilvekstmekanismer i cellene.
  4. Syntetiske midler, f.eks. platinaderivater.
  5. Andre midler med celledrepende effekt: a) hormoner, f.eks. østrogener; b) antihormoner, f.eks. tamoxifen; c) immunmodifiserende midler, f.eks. interferon.

Cellegifter har fått en stadig bredere anvendelse. Mange kreftformer (leukemi, maligne (ondartede) lymfomer, testikkelkreft, choriokarsinomer og flere kreftformer hos barn) kan i en høy prosentgrad helbredes med kombinasjoner av cellegifter. Både nyere stoffer og bedret forståelse av bruksmåten har gjort at cellegift i kombinasjoner inngår som en integrert del av behandlingen sammen med kirurgi og stråleterapi ved enkelte hyppige krefttyper (brystkreft, tykktarmskreft), for å øke muligheten for helbredelse.

Cellegift har også en utbredt anvendelse i symptomlindring av forskjellige kreftformer, og kan således gi en verdifull livsforlengelse hos mange pasienter, selv om helbredelse ikke oppnås.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.