Curia er et ord som ble brukt i to ulike betydninger i Romerriket – om avdelinger som stemmeberettigede romere ble inndelt i, og senere om det romerske senatets forsamlingslokaler i Roma.
curia (avdeling av romere)
Curia Julia
Lars Mæhlum.
Lisens:
fri
Curia – avdelinger for stemmeberettigede
Curia var navn på 30 avdelinger som det romerske folk, opprinnelig kanskje bare patrisierne, var inndelt i. Denne inndelingen dannet grunnlaget for comitia curiata, hvor det stemtes etter curier. Disse avdelingene mistet sin politiske betydning omkring 240 fvt. Medlemmene av curia (curiales) hadde en viss forbindelse med hverandre gjennom felles ofringer, som ble ledet av en curio i deres samlingslokale, som også kaltes curia.
Curia – det romerske senatets forsamlingslokaler
Curia var navn på det romerske senatets forsamlingslokale(r): Curia Hostilia på Forums nordside, som ble brent i 52 fvt., og Curia Julia, som ble påbegynt av Caesar og fullført av Augustus. Etter restaurering i årene 1931–1937 ble bygningen brakt tilbake til den form den fikk på Diokletians tid. Fra 638 ble den brukt som kirke, Sant'Adriano.
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.