Crepuscolarismo, en betegnelse som kritikeren G. A. Borgese i 1911 gav på den italienske lyrikk etter D'Annunzio. Uten retoriske effekter, i et «ulitterært» språk, blir hverdagsting og -opplevelser gjenstand for vemodig lengsel. Betydeligste representanter er S. Corazzini og G. Gozzano. Bevegelsens tidsskrift var Cronache latine (1905–06).
Kommentarer
Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?
Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.
Du må være logget inn for å kommentere.