Crepuscolarismo, en betegnelse som kritikeren G. A. Borgese i 1911 gav på den italienske lyrikk etter D'Annunzio. Uten retoriske effekter, i et «ulitterært» språk, blir hverdagsting og -opplevelser gjenstand for vemodig lengsel. Betydeligste representanter er S. Corazzini og G. Gozzano. Bevegelsens tidsskrift var Cronache latine (1905–06).
Kommentarer
Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.
Du må være logget inn for å kommentere.