cree-skrift

Cree-skrift er en kanadisk stavelsesskrift brukt til å skrive språket til cree-indianerne. Skriften ble oppfunnet av misjonæren James Evans, som rundt 1840 kom til Norway House ved Winnipeg-sjøen i Manitoba for å misjonere blant Norway House Cree Nation og tilpasset skriften han tidligere hadde laget til Ojibwe.

Tegnenes retning viser stavelsens vokal.

Konsonanter som avslutter stavelsen har egne tegn, som i de fleste tilfellene er en liten utgave av stavelsestegnet med vokalen a.

Dette er en oversikt over skriften:

Ē I O A SLUTTKONSONANT
INGEN KONSONANT ᐁ ᐃ ᐅ ᐊ
P ᐯ ᐱ ᐳ ᐸ ᑉ
T ᑌ ᑎ ᑐ ᑕ ᑦ
C(H) ᒉ ᒋ ᒍ ᒐ ᒡ
K ᑫ ᑭ ᑯ ᑲ ᒃ
M ᒣ ᒥ ᒧ ᒪ ᒻ
N ᓀ ᓂ ᓄ ᓇ ᓐ
L ᓓ ᓕ ᓗ ᓚ ᓪ
R ᕂ ᕆ ᕈ ᕋ ᕐ
S ᓭ ᓯ ᓱ ᓴ ᔅ
SH ᔐ ᔑ ᔓ ᔕ ᔥ
W ᐌ ᐎ ᐒ ᐗ ᐤ
Y ᔦ ᔨ ᔪ ᔭ ᔾ

Lang vokal markeres med prikk over stavelsen: ᐙᑎ /wāti/ 'hi'.

Vokalen ē er alltid lang og skrives derfor uten prikk: ᑫᑲ /kēka/ 'endelig'.

W-prikken som vi ser i stavelsene med W, kan også skrives foran andre konsonanttegn for å danne utvidede stavelser: ᑲᑴ /kakwē/ 'forsøke'.

SK forekommer som egen sluttkonsonant ᔉ: ᐊᒥᔉ /amisk/ 'bever'.

Sluttstavelsen hk gjengis vanligvis som k: ᐐᑭᒃ /wīkihk/ 'hjemme hos ham'

ᐦ kan stå for sluttkonsonanten h, men utelates ofte.

Dialektforskjeller

Cree-språket har en rekke dialekter, hvor uttalen er forskjellig: Elg-cree har beholdt den opprinnelige l'en, mens den i andre dialekter har endret uttale: til n i sump-cree, y i slette-cree, ð i skog-cree og r i r-cree.

Skriften viser også dialektforskjeller.

Vestlig Cree plasserer w-prikken til høyre for stavelsen, altså for eksempel ᐚᑎ /wāti/ 'hi' i stedet for ᐙᑎ.

Vestlig Cree har et eget tegn for l, ᓫ, som skrives foran vokalstavelsen, f.eks. ᓫᐊ /la/. Slette-cree har verken ᓫ /l/ eller ᕑ /r/ og bruker disse bare i lånord.

Vestlig Cree bruker et eget tegn ᕽ for sluttstavelsen hk som uttales [χ]: ᐐᑭᕽ /wīkihk/ 'hjemme hos ham'

Sluttkonsonantene i tabellen er elg-cree, mens vestlig cree har andre sluttkonsonanter:

SLUTTKONSONANT SLUTTKONSONANT
P ᑊ L ᓫ
T ᐟ R ᕑ
C(H) ᐨ S ᐢ
K ᐠ SH ᐡ
M ᒼ W ᐤ
N ᐣ Y ᐧ

Som vi ser, er w den eneste sluttkonsonanten som er felles: ᓈᐯᐤ /nāpēw/ 'mann'. Ellers ser vi dialektforskjellene i skrivemåten: 'vanter' /astisak/ kan altså skrives ᐊᔅᑎᓴᒃ eller ᐊᐢᑎᓴᐠ avhengig av dialekt.

Vestlig Cree bruker også normalt ᐦ for sluttkonsonanten h, mens det er vanlig å utelate denne i Elg-cree.

Sump-dialekten skrives normalt med vestlige sluttkonsonanter, men bruker ᐪ for l: Eksempel med navnet Pål: Elg-cree: ᐴᓪ Vestlig: ᐴᓫ Sump-dialekt: ᐴᐪ

Slette-Cree bruker ikke SH.

Punktum i cree-skriften er et kryss: ᙮

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg

Fagansvarlig for Alfabeter og skriftsystemer

Jørgen G. Bosoni