Cree, algonkin-talende indiansk folk som opprinnelig holdt til i et område som strakte seg fra det vestlige Québec til det vestlige Manitoba, Canada. Europeerne presset dem etter hvert vestover, og i dag bor de spredt i mindre lokalgrupper fra Québec til Alberta. Noen slo seg ned på det nordlige slettelandet og ble bisonjegere. Ca. 1800 av deres etterkommere bor nå i Montana, USA. De fleste cree var og er imidlertid skogfolk, og før de ble trukket inn i pelsdyrfangsten og handelen med Hudson Bay Company, levde de av jakt på caribou, elg, bjørn og bever.

Cree har i årenes løp dels fortrengt, dels absorbert en del andre folkegrupper. I alt er det 60 000–70 000 som helt eller delvis regner seg som cree. Noe nøyaktig tall er det vanskelig å oppgi, ettersom over halvparten bor utenfor reservatene. Arbeidsløsheten er stor, men en del er sysselsatt i bl.a. kvegdrift, skogsdrift, korndyrking og turisme. Mange cree i Québec har engasjert seg i kampen mot fransk-kanadiernes planer om å rive provinsen løs fra Canada, idet de hevder at de selv har minst like mye krav på selvstendighet. Til grunn for konflikten ligger bl.a. uløste tvister om retten til store landområder.

Navnet cree er en sammentrekning av kristinaux, fransk forvanskning av kenistenoag; et annet navn er nehethawa.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.