Constitutio var et romerrettslig begrep som betød «lovbestemt ordning», «forfatning», «bestemmelse» eller «forordning». Blant annet kunne uttrykket constitutio rei publicae bli brukt i betydningen «republikkens statsforfatning».
Romerske lover ble opprinnelig vedtatt i senatet, men etter at Romerriket ble et keiserrike (fra og med Augustus, som regjerte fra 27 fvt. til 14 evt.) overtok keiseren etter hvert lovgivningsmyndigheten. De lover keiseren ga, ble da kalt constitutiones, som er flertall av constitutio.Noen constitutiones hadde stor betydning, blant annet Constitutio Antoniniana, som ble gitt av keiser Caracalla i 212 evt. Denne loven ga samtlige innbyggere i Romerriket romersk statsborgerskap.
I 438-439 lot keiser Theodosius 2 samle alle keiserlige constitutiones fra Konstantin den store og frem til Theodosius selv i Codex Theodosianus. Denne ble en forløper for Corpus Juris Civilis.
Det moderne ordet konstitusjonkommer av constitutio, se også constitutio – medisin.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.