Common sense-filosofi er en filosofisk retning som fremhever at vanlige folks grunnleggende tillit til egne oppfatninger og inntrykk er fornuftig og rasjonell. Common sense-tenkere mener at vi har god grunn til å stole på både våre grunnleggende erkjennelsesteoretiske og etiske oppfatninger, og at det er dette som bør være utgangspunktet også for filosofien.

Faktaboks

Uttale
kˈåmən sens-

Retningen ble utviklet i Skottland på 1800-tallet som en reaksjon mot andre filosofiske skoleretninger, blant annet den filosofiske skeptisismen som David Hume representerte og den subjektive idealismen, representert ved biskop George Berkeley. Common sense-filosofien oponnerte mot begge disse retningene.

Den skotske filosofen Thomas Reid (1710–1796) var blant retningens førende tenkere. Senere utviklet George Edward Moore (1873–1958) en tilsvarende retning.

Bakgrunn

Idealismen

Idealismen til Berkeley og skeptisismen til Hume tok utgangspunkt i noen grunnleggende premisser lagt til grunn av filosofer som René Descartes og John Locke. For dem var utgangspunktet for all filosofi de ideene og inntrykkene som et menneske har i sitt sinn eller i sin bevissthet, det være seg erkjennelsesteoretiske oppfatninger eller etiske ideer og vurderinger. Hovedspørsmålet for dem ble hvilke ideer og inntrykk man kunne stole på at ga et riktig inntrykk av verden, den ytre virkeligheten eller av etikk og moral. Descartes søkte etter hvilke ideer som ikke kunne betviles, mens Hume ville rydde vekk ideer som ikke hadde grunnlag i et korresponderende sanseinntrykk.

Skeptisisme

En utfordring for et slikt utgangspunkt ble å vise hvordan vi kan vite om våre ideer eller inntrykk stemmer overens med hvordan verden og den ytre virkeligheten er i seg selv, eller hvilke etiske oppfatninger som er rette. Dersom dette ikke ble besvart, risikerte man å havne i en svært vidtgående skeptisisme, der man ikke kunne vite om noen av våre inntrykk eller ideer stemmer overens med virkeligheten.

Hume argumenterte for eksempel for at vi ikke kan vite om det finnes en ytre virkelighet som svarer til våre inntrykk av den, og vi kan heller ikke vite at det er noe som binder en årsak til sin virkning. Dette er noe vi har for vane å tro, men de oppfatningene vi har om dette, kan ikke gis et rasjonelt grunnlag. Den samme typen skeptisk argumentasjon ble også brukt mot etiske vurderinger og normer. Igjen blir mangelen på gode svar noe som truer med å undergrave den rasjonelle statusen til de etiske og moralske oppfatninger vi faktisk har.

Sunn fornuft

For common sense-filosofien var hele dette utgangspunktet feilaktig. Ifølge dem er det en feiltagelse å fokusere for mye på disse ideene og inntrykkene, for gjennom dette setter vi også til side den naive og intuitive tilliten vi har til at våre egne inntrykk av verden faktisk viser verden og den ytre virkeligheten slik den er.

Common sense-filosofien ser ikke denne naive og intuitive tilliten som et uttrykk for feilaktig naivitet, men snarere et uttrykk for menneskets sunne fornuft (common sense). Denne sunne fornuften er noe vi har langt større grunn til å ha tillit til enn noe av det som filosofisk argumentasjon kan vise til. Derfor blir det en feiltagelse å bruke filosofisk begrunnede påstander og teorier som utgangspunkt for å sette til side den sunne fornuft.

Thomas Reid argumenterte for eksempel for at visse prinsipper og ideer har et grunnlag i sunn fornuft fordi de på den ene siden var oppfatninger som generelt var delt blant alle mennesker, mens de på den andre siden var slike ideer som ble trodd i samme øyeblikk som en forstod dem. Å avvise en common sense-idé var derfor bare mulig dersom en ikke fullt ut forstod den, slik at arbeidet for en filosof ble først og fremst å forstå og å forklare slike grunnleggende ideer snarere enn å begrunne dem.

Når for eksempel vår sunne fornuft intuitivt antar at det finnes en ytre virkelighet som svarer til våre oppfatninger av den, at årsaksloven gjelder eller at visse etiske normer er riktige, så vil common sense-filosofien vise til at disse oppfatningene alltid står sterkere enn filosofisk argumentasjon. På denne måten søkte common sense-filosofien å gi et nytt filosofisk grunnlag for en del av de oppfatningene som idealismen og skeptisismen truet med å undergrave.

Moderne common sense-filosofi

I nyere tid har en tilsvarende common sense-filosofi blitt utviklet av filosofen G.E. Moore. Akkurat som Reid og de klassiske common sense-filosofene anvendte Moore sin filosofi både på erkjennelsesteoretiske og etiske problemstillinger. Moore argumenterte eksempelvis for at den sunne fornuft tilsier at vi har større grunn til å tro at vi har en hånd enn vi har til å betvile eksistensen av en ytre virkelighet. Dette argumentet kalles Moores hånd.

Mer generelt tok Moore til orde for at filosofi ikke har grunnlag for å endre våre grunnleggende intuitive oppfatninger, men at filosofien kun har som oppgave å analysere og forstå disse oppfatningene bedre. På denne måten var Moores common sense-filosofi med på å gi startskuddet til den analytiske filosofien.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg