commando

Commando, lett bevæpnet, mindre militæravdeling spesialtrenet for sabotasjeoppdrag, raid osv.

Betegnelsen ble opprinnelig først brukt under boerkrigen 1899–1902 om selvstendig opererende, mindre grupper av boere. Den ble gjeninnført av Churchill i den annen verdenskrig som betegnelse for avdeling av spesialtropper og for de enkelte soldater innen avdelingen. Disse avdelingene utviklet seg under krigen til gjennomtrenede, spesialutdannede enheter med håndvåpen, skikket for offensive formål, ilandstigningsforsøk, overfall, og til å etablere brohode ved større landgangsoperasjoner. Styrker fra det norske Kompani Linge foretok sammen med britiske commandos ilandstigninger på norskekysten. Kjente commandoraid er bl.a. Måløy-raidet og Lofot-raidene i 1941. Norske commandos ble utdannet i Storbritannia, og en norsk commandostyrke deltok i erobringen av den nederlandske øya Walcheren 1944.