En codex var hos romerne en bok sammensatt av flere tavler av tre eller elfenben. Disse var som regel overtrukket med voks, som man skrev (risset) i med en griffel. Siden ble ordet også brukt som betegnelse for en bok skrevet på papyrus, pergament eller papir, når skrivematerialet ble arkvis foldet sammen som i våre bøker, og ikke rullet.
Etter at boktrykkerkunsten var oppfunnet, kom ordet codex vesentlig til å betegne middelalderlige håndskrifter, og brukes som vanlig betegnelse for bibelhåndskrifter. Når de bare inneholder den greske teksten, kalles de codices puri (det vil si rene codices). Hvis de også inneholder noter, kommentarer og oversettelser, blir de kalt codices mixti (det vil si blandede codices).
Codices rescripti (overskrevne codices) eller palimpsester er navn på håndskrifter som først har vært brukt til én tekst, men hvor senere den opprinnelige skrift er vasket av og noe annet skrevet over. Imidlertid har det ofte lykkes vitenskapen å gjøre den eldste skrift leselig igjen, for eksempel ved fotografering under ultrafiolette stråler.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.