Cista. Den ficoroniske cista (Ficoroni-cistaen), en gravert og rikt illustrert cista i bronse fra 300-tallet f. Kr. Villa Giulia, Roma.

av SCODE. Begrenset gjenbruk

Latin for en beholder eller kurv som brukes for mange forskjellige ulike formål, både praktiske og religiøse, i de egyptiske, greske, etruskiske og romerske kulturene.

Religiøs term

Cista’en har sin opprinnelse i den egyptiske religionen, der den var en kurv, som ifølge tradisjonen inneholdt innvollene til den døde gude Osiris. I de greske mysteriene er cista’en en sylinderformet kurv, hvor hellige symboler ble oppbevart (cista mystica). I mysteriekultene ser det ofte ut til at cista’en inneholdt en levende slange, hvilket forekom i mysteriekultene for Dionysos, Bacchus, Demeter og Isis. Cista’ene med slanger ble fremstilt på en romersk mynttype, såkalte cistophorer.

Arkeologisk term

I arkeologisk terminologi brukes termen spesielt om sylinderformede kar, vanligvis av bronse. Den eldste formen er de såkalte ‘ciste a cordoni’, med horisontalt riflede sider og bevegelige hanker; karakteristiske for jernalderens første tid i Mellom-Europa. Disse er først og fremst funnet i gravkontekster, og fungerte formodentlig som beholdere for kvinnelige toalettsaker, men også som askeurner. En senere type cista oppstod på 300-tallet fvt., og er vanlig i hellenistisk og romersk tid, som smykke- og toalettskrin for kvinner. Denne typen cista er laget av bronse, og som regel rikt ornamentert med inngraverte figurer, og med et lokk, som også ofte er dekorert med figurer. I Palestrina (Praeneste) utenfor Roma er det finnet mange slike av fint arbeid. Mest kjent er den såkalte ‘ficoroniske cista’ fra 300- eller 200-tallet fvt., med inngraverte, mystiske scener. Cista som kvinnelig toalett- eller smykkeskrin er også kjent fra vasemalerier. Ytterligere en form for cista ble brukt som beholder for stemmene som ble avlagt i den romerske folkeforsamlingen. Det norrøne ‘kista’, nå ‘kiste’, har sin opprinnelse i ‘cista’.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.