Circenses var navn på offentlige fester og leker som i oldtiden fant sted i et circus, særlig i Circus Maximus. Lekene inngikk i et bredt system av ulike religiøse fester og leker (ludi) som romerne arrangerte til ære for gudene. Slike var imidlertid også til forlystelse for det store publikum, og etter hvert fikk de så stor betydning for folkets daglige liv at dikteren Juvenal i keisertiden kunne forme uttrykket Panem et circenses, brød og sirkus, som en kommentar til det romerfolket i hans tid brydde seg om. 

Underholdningen bestod først og fremst i kappkjøring med to- og firspann med hester, en sjelden gang også seksspann. Vognstyreren, auriga, stod i vognen, iført en beskyttende drakt, idet det alltid var livsfarlig å delta; som regel var han en slave eller frigiven, sjeldnere en fri mann. Vanligvis kjørte fire vogner samtidig banen rundt sju ganger, en strekning på ca. 8,4 kilometer. Circus-arenaen ble også benyttet til kunstritt og hinderritt, neve- og brytekamper, jaktscener, fremvisning av kameler, elefanter og andre utenlandske dyr. Gladiator- og dyrekamper fant som oftest sted i et eget amfiteater. Offentlige bespisninger eller andre gaver kunne også knytte seg til lekene. 

Egentlig var lekene bekostet av staten, men i tidens løp ble det mer og mer alminnelig at embetsmenn (edilene) brukte store private summer for å gjøre lekene så flotte som mulig og derved vinne popularitet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.