Chinchilla Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Chinchilla av Bertelsmann Lexikon-Verlag, Gütersloh/KF-arkiv ※. Gjengitt med tillatelse

Chinchilla (også kalt ullrotte) er en slekt i familien chinchillider (Chinchillidae). Slekta har to arter; “chilechinchilla” Chinchilla lanigera og «korthalechinchilla» C. chinchilla. Pelsen deres er svært tett og myk (20 000 hår pr. cm2), blågrå over ryggen og med kvit bukside. De ble jakta til nesten utryddelse på grunn av den verdifulle pelsen, siden er chilechinchilla blitt oppdretta i farmer.

Chilechinchilla er den minste av de to, med en vekt på bortimot 500 g for hannen (600 g for den domestiserte formen i fangenskap) og en hale som er lenger enn kroppen. Den har i dag en svært begrensa utbredelse i det nordlige Chile. Den lever i tørre og bratte fjellsider. Ulovlig jakt og ødeleggelse av habitatet er de største truslene.

Korthalechinchilla er litt større der hannen kan veie noe over 600 g, halen er kortere enn kroppen. Pelsen er svært tett, hårene kan være 3,5 cm lange.  Det er en av de mest verdifulle pelser i verden. Bestanden er i dag begrensa til et lite område i det nordlige Chile, men det er mulig at enkelte bestander fortsatt eksisterer i grenseområdene mot Bolivia og Argentina.

Begge arter er sosiale dyr som lever i kolonier i underjordiske ganger og fjellsprekker i høyfjellsområder. Koloniene består av en voksen hann og flere hunner. Dyrene er nattaktive.  Drektighetstiden er lang, opptil 4 måneder. Kullstørrelsen varierer fra 1 til 6 unger, oftest 2-3. Ungene blir kjønnsmodne 8 måneder gamle, enkelte ganger tidligere. Begge arter er totalfreda og sterkt trua av utryddelse. De hadde tidligere en mye videre utbredelse.

De første mennesker begynte å bruke chinchilla-skinn til bekledning for mer enn tusen år siden. Navnet chinchilla skal ha sin opprinnelse i det indianske navnet «chincha-indians», og stammer fra de invaderende spanjolene på 1500-tallet. Chinchillider er altså blitt utnytta av mennesket i lang tid, men jakten på dem ble spesielt intensiv fra slutten av 1800-tallet. Fram til begynnelsen av 1900-tallet ble enorme mengder skinn eksportert fra Sør-Amerika. Langt flere ble drept fordi det kun var de beste skinna som ble eksportert. Bestandene av de to Chinchilla-artene var snart så sterkt redusert at jakten ikke lenger var lønnsom.

Derfor ga myndighetene i Chile tillatelse til eksport av levende dyr til USA i 1922-23. Eksporten bestod av 17 chilechinchillaer, men bare 11 kom fram levende; 3 hunner og 8 hanner. I dag finnes det tusenvis av farmer over hele verden for oppdrett av denne arten, men alle farmdyr stammer nesten utelukkende fra de første 11. Oppdrett av korthalechinchilla ble også forsøkt, og de første chinchillaer som kom til Norge i 1931 var av denne arten. Dette første opprettet i Norge mislyktes p.g.a. artens langsomme formering. De to artene kan krysse seg i fangenskap, men det meste av oppdrettet er basert på chilechinchilla. Det er beskrevet 12 fargemutanter, som gir ulike pelskvaliteter og som også påvirker andre egenskaper ved dyret. Oppdrett finnes også i Norge.

Den domestiserte chilechinchillaen holdes også som kjæledyr og brukes som forsøksdyr. I fangenskap kan den leve i 12-14 år, noen kan bli 18 år gamle. Drektighetstida er ca. 111 dager.

Kilde: Nes, N., Einarsson, E.J. & Lohi, O. 1987. Vakre pelsdyr – og deres fargegenetikk. Scientifur, Hillerød, Danmark.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.