Ved spaniernes ankomst på 1500-tallet bodde chibcha-folkene i Cordillera Oriental omkring Bogotá, hovedstaden i dagens Colombia så vel som i den tidligere chibcha-staten. Befolkningen er blitt anslått til mellom 300 000 og 500 000 på erobringstiden, fordelt på 42 byer og landsbyer.

Intensivt jordbruk dannet næringsgrunnlaget, og chibchaene dyrket bl.a. mais, bønner, poteter og tobakk i de fruktbare dalene fra 1000 til 3000 m o.h. Animalske proteiner skaffet de gjennom jakt på kaniner og marsvin. Håndverksspesialisering, ikke minst arbeid i finere metaller, gav grunnlag for en livlig handel. Behovet for gull, som ledersjiktet brukte til pynt, ofring og gravgods, stimulerte også handelen. Formodentlig ble gull også anvendt som verdistandard i form av myntlignende, støpte stykker. Kredittordninger var antagelig kjent.

Chibcha-riket var delt i fire statslignende enheter under lederskap av mektige overhoder. Den største av disse statene, Zipa eller Bogotá, bestod av seks provinser, styrt av underhøvdinger som stod ansvarlig overfor den øverste lederen. Den politiske organisasjonen var kompleks, men integrasjonen av regioner og småstater var på langt nær så omfattende som i inkariket. Samfunnet var lagdelt med sterk markering av skillet mellom bøndene og en privilegert klasse av prester og administratorer. Denne «adelen» omgav seg med en viss luksus, bar verdighetstegn og ble vist spesiell ærbødighet. Eliten skilte seg også ut ved matrilineær arvefølge (posisjoner gikk i arv fra en mann til hans søsters eldste sønn), mens resten av befolkningen synes å ha fulgt et patrilineært prinsipp ved overføring av jordrettigheter og løsøre. Men selv om høye stillinger var arvelige, måtte kandidatene gjennomgå seks års utdannelse før de kunne overta noe embete.

For kandidater som skulle prestevies krevdes tolv års utdannelse. Prestene bodde i nærheten av de mange templene og forrettet ved de større seremoniene. De stod også til tjeneste som sannsigere og religiøse rådgivere, og måtte leve strengt asketisk. Maishøstfesten og nyttårsseremonien utgjorde de største høytidene. For øvrig var hele året preget av bønn og offer. Menneskeofringer hørte med til soldyrkelsen og foregikk i Soltemplet, men hadde antagelig ikke samme omfang som hos aztekerne.

Chibcha-staten representerer en naturlig fortsettelse og sammenbinding i tid og rom av de to store vekstsentra eller kjerneområder i amerikansk kulturhistorie: de sentral-andiske tradisjoner i sør, med inka-imperiet som høydepunkt, og den mesoamerikanske kulturarv i nord, eksemplifisert ved maya, toltek og aztek. Omkring 1540 var staten erobret og muiscafolket under spansk herredømme. På begynnelsen av 1700-tallet var folketallet sunket og dialekten deres utdødd. De gjenlevende indianerne i og omkring Bogotá ble raskt absorbert i det spansktalende samfunnet, og kan i dag ikke skilles ut som noen egen etnisk enhet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.