Chasseur er tradisjonelt, fra midten av 1700-tallet, brukt om spesialiserte militære jegeravdelinger først og fremst i Frankrike, samt i Belgia.

Faktaboks

Uttale
ʃasˈø:r

Opprinnelig ble chasseur brukt om lett oppsatt infanteri, det vil si styrker som beveger seg til fots: chasseurs à pied. På slutten av 1700-tallet ble også de første regimenter med lett kavaleri dannet, altså styrker som forflyttet seg med hest: chasseurs à cheval. Egne slike kavaleriavdelinger ble organisert for bruk i den franske kolonien Algerie, i Chasseurs d'Afrique.

Frankrike hadde flere chasseur-avdelinger operative under begge de to verdenskrigene, inklusive de mer spesialierte alpejegere: chasseurs alpins, og i andre verdenskrig infanteri satt inn luftveien: chasseurs parachutistes. Som følge av at panserkjøretøy ble introdusert under første verdenskrig, ble flere chasseurs à cheval gradvis omdannet til motoriserte avdelinger: chasseurs portés, og egne mekaniserte avdelinger spesialisert som panserjegere: chasseurs de chars.

Fortsatt har den franske hæren infanteriavdelinger som bruker chasseur-betegnelsen: chasseurs som mekanisert infanteri og chasseurs alpins som alpejegere, så vel som chasseurs parachutistes som fallskjermstyrker.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg