Cessio bonorum var etter romersk rett en skyldners frivillige overdragelse av sin formue til sine kreditorer. Skyldneren ble fremdeles ansvarlig for den udekkede gjelden, men cessio bonorum medførte enkelte fordeler, særlig fritak for gjeldsfengsel og unngåelse av infami (æreløshet). Det var derfor et beneficium som bare ble tilstått debitorer som uten egen skyld var kommet i betalingsvanskeligheter. Begrepet cessio bonorum var også i bruk i middelalderen.
Bonorum possessio var i romerretten derimot den utvidede arveretten som var fastslått av en pretor (jus praetorium), i motsetning til hereditas som var arverett fastslått av jus civile.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.