Dyrerikets celler har ingen cellevegg, og blir avgrenset bare av cellemembranen. I mange vev spiller mellomcellesubstans (intercellularsubstans) en stor rolle. Hos dyrene finner vi forskjellige organer, hvert med sine spesielle vevstyper og celletyper: hud, blodkarsystem, muskulatur, nervesystem og sanseorganer, fordøyelses- og ekskresjonsorganer, kjertler, forplantningsorganer, støtteorganer (innvendig eller utvendig skjelett). De uspesialiserte cellene i et foster under utvikling er embryonale og differensieres til celletyper med spesielle oppgaver. Enkelte hovedtyper av celler skal nevnes.

Epitelceller ligger tett sammen med lite intercellularsubstans og danner sammenhengende lag, som dekker ytre og indre flater i kroppen samt kjertler og andre strukturer dannet fra overflaten. Epitelcellene skiller ut en basalmembran som avgrenser epitelet fra det underliggende vevet. Ytterveggene kan være utstyrt med tallrike, små, bevegelige flimmerhår (cilier). Hos muslinger og snegler utskiller epitelet et kalkrikt skall. Hos leddyr utskilles et kitinskall. Epitelceller hos virveldyr utskiller hornsubstans (keratin) i form av horn, hover, negler, hår og fjær.

Bindevevceller (fibroblaster) er lange, spoleformede celler med mange utløpere. De danner nettverk og skiller ut ulike typer av fibrer, som utgjør størsteparten av bindevevet.

Bruskceller er runde og ligger i hulrom omgitt av en intercellularsubstans rik på kollagen og chondromucoid (et glykoprotein). Brusken er uten blodkar slik at bruskcellene ernæres av stoffer som siver gjennom bruskmassen.

Benceller (osteocyter) ligger i små hulrom i bensubstansen og er forbundet med hverandre gjennom fine utløpere i benkanalene. Visse benceller ligger på overflaten av bensubstansen og har med nedbrytning eller oppbygning av ben å gjøre.

Muskelceller er lange, smale og tilspisset i begge ender. De er ordnet i bunter til muskelfibrer. Størstedelen av muskelcellene utgjøres av myofibriller, som består av fiberformede proteiner (viktigst er myosin og aktin) organisert i myofilamenter. Forskyvninger i myofilamentenes proteinlag fører til sammentrekning av myofibrillen og dermed til sammentrekning av muskelcellene slik at muskelen forkortes. Hos lavere dyregrupper har muskelcellene fibriller uten tverrstriper (glatte muskler), men både hos ormer, bløtdyr og især hos leddyr er det tverrstripet muskulatur. Virveldyr har både glatte og tverrstripete muskelceller.

Nerveceller (neuroner), har mange utløpere: tallrike korte (dendritter), som leder impulser inn til nervecellene og én meget lang utløper (axon, eller nevritt) som leder fra cellene (se aksjonspotensial). Nervecellens cytoplasma inneholder bl.a. et komplisert nettverk av neurofibriller satt sammen av neurofilamenter, som er dannet av globulære proteiner, som former tynne rør. Axonen omgis av en slire av myelin (lipider og protein) og støtteceller (schwann-celler), og kalles nervefiber. Myelinet består av et system av konsentriske membraner, som utgjør en del av schwann-cellen. Hos virveldyrene ligger alle nervecellene i sentralnervesystemet, bare axonene løper ut i kroppen.

Kjertelceller produserer sekreter som avgis til omverdenen (i tarmkanal eller hud) eller til blodet (indre sekresjon).

Sanseceller har forskjellig utforming avhengig av deres funksjon (reaksjon på lys, temperatur, trykk). De har en bipolar bygning med organeller for opptak av impuls i den ene enden og ledning av impuls til nervesystemet i den andre.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.