Alt som lever er bygget opp av en eller flere celler. Cellene til en bakterie, en plante, en alge, en sopp eller et dyr er forskjellige, men har likevel noen av de samme egenskapene. Cellenes oppbygning bestemmer hvilke egenskaper de har, og dermed hvordan de formerer seg, hva de kan gjøre, og hva slags typer liv de kan være en del av.
Alle celler består av en tynn hinne (cellemembran) som skiller cellens indre (cytoplasma) fra det ytre miljøet. Inni cellen finnes en væske som kalles cytosol, og små, spesialiserte deler eller strukturer med mange ulike oppgaver. Alle celler har også arvestoff (DNA) som inneholder oppskriften på cellens form og funksjon, og som videreføres til neste generasjon. Celler inneholder også ribosomer, som bidrar til å lage proteiner som cellene trenger. I mange typer celler er det en beskyttende membran også rundt noen av strukturene inni cellen, og disse strukturene kalles organeller. Membranen skiller organellens indre miljø fra cytosol. Noen celler har også en cellevegg utenpå cellemembranen.
Et viktig skille er mellom celler med og uten cellekjerne. Kjernen består av en hinne (kjernemembran) som ligger rundt arvematerialet.
- Celler med kjerne kalles eukaryote celler, og omfatter for eksempel planteceller, dyreceller, algeceller og soppceller. Alle flercellede organismer består av eukaryote celler. Det finnes også encellede eukaryote organismer.
- Celler uten kjerne kalles prokaryote celler, og omfatter for eksempel bakterier, arker og blågrønnbakterier. Alle prokaryote organismer er encellede.
Celler som mangler kjerne, som for eksempel bakterier, kan dele seg raskt og bli veldig mange på kort tid. De kan også dele biter av arvestoff (plasmider) med andre bakterier i nærheten. Dette betyr at de kan dele egenskaper som antibiotikaresistens veldig raskt. Eukaryote celler inneholder som oftest mange flere ulike deler enn prokaryote. Dette gjør at eukaryote celler for eksempel kan bygge opp avanserte flercellede organismer som dyr, med ulike spesialiserte celler som blodceller, nerveceller og hudceller.
Dyreceller, soppceller, algeceller og planteceller har mange likheter, og noen ulikheter. Alle har cellekjerne, endoplasmatisk retikulum, golgiapparat, cytoskjelett og mitokondrier. Dyreceller og soppceller har lysosomer og sentrioler, mens soppceller og planteceller har cellevegg og vakuole. Både algeceller og planteceller har kloroplaster.
Alle celler har en grunnleggende felles oppbygning – noe som tyder på at alle celler har utviklet seg fra en felles urcelle.
Kommentarer (2)
skrev Petter Ulleland
Det vil kanskje være mer presist å si at kloroplaster også finnes hos grønnalger, ikke bare planteceller? Da kan det kanskje også nevnes ev. forskjeller på dem (som manglende grana).
svarte Halvard Hiis
Hei! Takk for kommentaren. Dette er nå rettet opp i av fagansvarlig. Vennlig hilsen Halvard i redaksjonen
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.