cargokult

Begrepet cargokult ble først tatt i bruk av kolonimyndigheter for å benevne det disse anså som hysteriske og destruktive religiøse bevegelser. Fra 1950-tallet begynte antropologer også å omtale en rekke ulike bevegelser som cargokulter. I denne etterkrigsperioden forklarte antropologer gjerne disse som kulter knyttet til forestillinger om at de hvites store materielle rikdom (cargo) ville tilfalle troende. En slik overføring av cargo ville forekomme som følge av intensivert rituell aktivitet, endring av religiøse praksiser og tro (som, for eksempel, å gå over fra forfedretro til kristendom) eller radikale brudd med kulturelle forestillinger og praksiser (som, for eksempel, å kle og te seg som hvite). Ofte ble cargokulter analysert som å ha oppstått rundt én samlende (som oftest mannlig) skikkelse, en profet, som ledet både ritualer og arbeidet med å forberede landsbyer, samfunn og hele øyer for å kunne motta de materielle godene.

I senere antropologiske analyser har en tilnærmet seg begrepet mer kritisk og nyansert, også i lys av dens åpenbare normative og koloniale opphav. For det første har en vist hvordan Melanesias mange og svært varierte sosiale og politiske bevegelser og vekkelser har en rik historie som kan spores tilbake til i alle fall midten av 1800-tallet. Dermed fantes det som senere ble kalt cargokulter i mer enn hundre år før andre verdenskrig.

I tillegg har en vektlagt hvordan slike bevegelser kan ses som uttrykk for politisk motstand mot kolonistatets rasemessige hierarkier eller som utøvelse av kreativitet i møte med ulike former for modernitet, som penger og varehandel. Nyere antropologiske analyser har også argumentert for at cargokulter er et eksempel på mer generelle konflikter som oppstår i kolonikontekster også utenfor Melanesia. Disse innebærer ofte en dominerende og rik majoritetsbefolkning og en marginalisert, materielt fattigere innfødt befolkning.

• Melanesia
• Melanesia – religion

• "Cargo cults" – The Cambridge Encyclopedia of Anthropology