En instrumentalform særlig i 1500- og 1600-tallets musikk. Utgangspunktet er den franske chanson og akkompagnementet til denne. Stilen er lys og lett, med veksling mellom homofone og polyfone partier. Sent på 1500-tallet forekommer to hovedtyper av canzone: a) for tasteinstrument, b) for instrumentalensemble. Type a er oftest tematisk homogen, og peker frem mot fugen. I Tyskland tidlig på 1600-tallet ble således canzone og fuge brukt synonymt. Blant komponistene innen denne sjangeren må nevnes Giacomo Frescobaldi. Type b er tematisk mer variert. Frescobaldis og Giovanni Gabrielis canzoni for instrumentalensemble peker frem mot barokkens triosonate. Cirka 1650 ble satsantallet redusert til fire, og satsene ble lengre. Canzoneformen ble heretter ofte kalt triosonate, mens navnet canzone mest gikk over til å betegne sonatesatser i fugert stil.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.