Cancan, opprinnelig en munter, men behersket selskapsdans – en slags kontradans som komikeren Masarié hadde ideen til. Fra 1844 kom den frem på varietéscenen i Paris, hvor de høye benspark som lot dansernes knitrende underskjørt komme til syne, ble utviklet. Dette dristige preg, som gjorde at myndighetene i en periode forbød dansen, er blitt avbildet i Toulouse-Lautrecs tegninger fra Moulin Rouge. Cancan danses i en anslående 2/4 takt som i Offenbach-operetten Orfeus i underverdenen eller Offenbach-balletten Gaieté Parisienne av Massine.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.