Cancan, opprinnelig en munter, men behersket selskapsdans – en slags kontradans som komikeren Masarié hadde ideen til. Fra 1844 kom den frem på varietéscenen i Paris, hvor de høye bensparkene, som lot dansernes knitrende underskjørt komme til syne, ble utviklet. Dette dristige preget, som gjorde at myndighetene i en periode forbød dansen, er blitt avbildet i Henri de Toulouse-Lautrecs tegninger fra Moulin Rouge.

Cancan danses i en anslående 2/4 takt, som i Jacques Offenbachs operette Orfeus i underverdenen eller Offenbach-balletten Gaieté Parisienne med koreografi av Léonide Massine.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.