Bøyemoment er en påkjenning på konstruksjonsdeler, der ekstern kraft (belastning) og opplagerkraft (kraften som holder delen fast) ikke ligger på samme akse. Virkningen er mest synlig som romlig deformasjon av delens lengdeakse (nedbøying) i forbindelse med konstruksjonsdeler der lengden er stor i relasjon til tverrsnittets dimensjoner, som bjelker, plater, søyler, og lignende. Begrepet blir brukt i statikk og fasthetslære. Enheten er Nm (Newtonmeter) som er kraft gange lengde.
Faktaboks
- Uttale
- bˈøyemoment
Skjærer man gjennom en horisontal bjelke som er belastet med egenvekt og er lagret på høyre og venstre side, så erstatter man bjelkematerialets forbindelsesfunksjon med snittkrefter og bøyemoment i snittet. Hver bjelkedel er da i likevekt igjen. I en lineær elastisk modell blir bøyemomentet avbalansert av trykkspenninger over snittarealets tyngdepunkt og strekkspenninger under tyngdepunktet. Bøyemomentets størrelse og retning bestemmer størrelsen på bøyespenningene i alle snitt normal til lengdeaksen og den elastiske krumningen av bjelken i rommet.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.