bærtege

Bærtegen er farget gråbrun eller mørk olivengrønn med fiolettrøde dekkvinger. Antennene er svarte med hvite ringer, som er karakteristisk for arten. Den blir 10-12 mm lang, og har en flattrykt, hårete kropp. Bærtegens munndeler danner en sugesnabel som den bruker til å suge i seg næring med.

Arten finnes i en rekke ulike naturtyper, både i enger, i skog, i hager og parker. Arten lever av plantesaft fra en rekke ulike plantearter, men spesielt fra arter innen leppeblomstfamilien og kurvplantefamilien. Den finnes også på en rekke bærbusker, som for eksempel bringebær, bjørnebær, jordbær og blåbær. Den lever også delvis som rovinsekt, og suger ut hemolymfe fra mindre byttedyr.

Hvis bærtegen føler for å forsvare seg, kan den skille ut en illeluktende væske fra kjertler. Det gjør at bærene iblant kan smake og lukte vondt. Det kalles derfor på folkemunne bærfis, noe vi forøvrig finner igjen i det svenske navnet på arten: «hårlig bärfis».

Bærtege overvintrer som voksen, og arten kan derfor ses tidlig på våren. Paring og egglegging skjer i mai. En hunn kan legge omkring 100 egg, og nymfene dukker opp i juni. De går så igjennom fem nymfestadier, før neste generasjon av voksne dukker opp fra juli og utover høsten.

Dette er en av Norges vanligste teger, og vi finner den i store deler av Sør-Norge fra Trøndelag og sørover, foruten i høyfjellet. Nord for Trøndelag er det kun spredte funn nord til Troms.

Bærtege er vanlig forekommende i hele Europa, og utbredelsen strekker seg østover, gjennom Asia og Sibir til Kina.

• nebbmunner
• teger
• breiteger