bærekraft

Bærekraftsmålene på norsk
FNs bærekraftsmål. De offisielle ikonene til hver av de 17 hovedmålene for sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft.
Bærekraftsmålene på norsk
Av /FN sambandet.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Bærekraft er et ord som i dag vanligvis betyr at noe passer med idealet om bærekraftig utvikling. En bærekraftig utvikling vil si en utvikling som tilfredsstiller behovene til menneskene som lever nå, uten å ødelegge fremtidige generasjoners muligheter til å tilfredsstille sine behov. Diskusjoner om bærekraft dreier seg særlig om å bekjempe miljøproblemer, fattigdom og nød, og er ofte inspirert av FNs bærekraftsmål.

Faktaboks

Også kjent som

engelsk: sustainability

En aktivitet, en beslutning eller noe annet man mener passer godt som del av en bærekraftig utvikling, kalles ofte bærekraftig. Man kan også si at man vil satse på bærekraft (altså arbeide for at det man holder på med skal passe med en bærekraftig utvikling), man kan vurdere bærekraft (om noe er bærekraftig) og så videre. For å presisere hvilken side ved bærekraftig utvikling man er opptatt av, brukes av og til uttrykkene miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft.

Bakgrunn

Brundtland på talerstolen i blå dressjakke og rød skjorte. Til høyre for henne to ukjente personer.

Gro Harlem Brundtland presenterer rapporten «Our Common Future» fra Brundtland-kommisjonen for miljø og utvikling. London, 27. april 1987.

Foto av Gro Harlem Brundtland i 1987
Av /NTB Scanpix.
Lisens: Begrenset gjenbruk
Arbeidsgruppen for bærekraftmålene
Norge var blant landene som tok lederskap i utviklingen av FNs bærekraftmål som ble vedtatt i 2015. Her representert ved daværende statsminister Erna Solberg.
Arbeidsgruppen for bærekraftmålene
Av /UN Photo.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Ordene bærekraft og bærekraftig fikk dagens betydning gjennom diskusjonene rundt den såkalte Brundtlandkommisjonens rapport på 1980-tallet (Verdenskommisjonen for miljø og utvikling). Tanken om en bærekraftig utvikling koblet sammen arbeidet med å løse to typer internasjonale problemer:

Problemene skulle ses i et globalt og langsiktig perspektiv. I tillegg til å tilfredsstille behovene til menneskene som levde her og nå, måtte en bærekraftig utvikling også ta hensyn til fremtidige generasjoner.

Siden har mange arbeidet videre med å utvikle teorier om bærekraft, og mer konkrete indikatorer. Det vil si tall som beskriver hvor langt man har kommet på vei mot målene for bærekraft.

FNs bærekraftsmål

FNs bærekraftsmål fra 2015 bidro til en fornyet interesse for bærekraft. På engelsk heter de Sustainable Development Goals (SDG). Disse 17 målene er i dag en svært viktig referanse i diskusjoner om bærekraft, helt fra FN-møter og ned til lokale bedrifter, foreninger og kommunestyrer. En praktisk utfordring med å bruke bærekraftsmålene kan være at de omfatter svært mange forskjellige emner, uten noen klar prioritering. Hvert av målene har mange delmål under seg. Bærekraftsmålene er blitt til gjennom politiske kompromisser mellom medlemslandene i FN, og bærer et visst preg av det. Mens noen av målene ble helt konkrete, er andre mer løse og generelle.

Grunnlaget

Diskusjoner om bærekraft handler ofte om tall, fakta og forskningsresultater. Slik kunnskap er nødvendig for å ha en fornuftig diskusjon om bærekraft. Selve grunnlaget for mål om bærekraft er likevel oppfatninger om rettferdighet og etikk – altså om hva som er rett og galt. Bærekraft er et normativt begrep, i likhet med for eksempel menneskerettigheter. Det sier noe om hvordan samfunnet bør være, ikke bare om hvordan det er. Derfor kan det ofte være uenighet og politisk strid om hva som er bærekraftig.

Handling for å bidra til en bærekraftig utvikling kommer både i form av lover og andre tiltak fra stater, og gjennom initiativer fra ikke-statlige aktører som næringslivet og frivillige organisasjoner.

Miljø

Utslipp av klimagasser, hele verden (milliarder tonn CO2-ekvivalenter)

1970 24,0
1971 24,1
1972 25,0
1973 26,2
1974 26,3
1975 26,3
1976 27,4
1977 28,1
1978 28,9
1979 29,6
1980 29,3
1981 28,9
1982 28,6
1983 28,8
1984 29,6
1985 29,9
1986 30,4
1987 31,1
1988 32,1
1989 32,7
1990 32,9
1991 33,0
1992 33,0
1993 33,0
1994 33,4
1995 34,2
1996 34,8
1997 35,3
1998 35,4
1999 35,6
2000 36,6
2001 37,0
2002 37,5
2003 39,0
2004 40,6
2005 41,9
2006 43,2
2007 44,5
2008 44,8
2009 44,5
2010 46,6
2011 48,0
2012 48,7
2013 49,2
2014 49,6
2015 49,7
2016 49,8
2017 50,5
2018 51,4
2019 51,7
2020 49,8
Kilde: PBL Netherlands Environmental Assessment Agency

En bærekraftig utvikling krever at man tar vare på menneskenes livsmiljø i dag og for framtiden. Økonomisk aktivitet som industriproduksjon, landbruk, byggevirksomhet og transport har mange ulike skadevirkninger på miljøet både lokalt og på planeten som helhet. To spesielt alvorlige typer miljøskader er 1) ødeleggelse av natur (økosystemer og biologisk mangfold) og 2) menneskeskapte klimaendringer.

Natur

Menneskeskapte påvirkninger
Bærekraftig bruk av natur og økosystemer innebærer at vi må begrense ulike påvirkningsfaktorer som invaderende fremmede arter, klimatilpasninger, arealbruk, overhøsting og forurensing.
Menneskeskapte påvirkninger
Av /St. mld 14 (2015-2016 Natur for livet), nyhetsgrafikk.no.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Naturen er et nødvendig grunnlag for menneskesamfunnet, og bærekraft innebærer å ta vare på dette grunnlaget. Økosystemene gjør nytte på mange måter. Denne nytten kalles økosystemtjenester. Slike tjenester naturen gjør oss, kan være alt fra at naturlig vegetasjon motvirker flom til at vi kan skaffe mat ved å fiske i havet. Tap av biologisk mangfold kan være for alltid, det vil si umulig å omgjøre. Det gjelder blant annet ved fullstendig (global) utryddelse av arter.

Hvilken nytte de forskjellige artene og økosystemene vil ha for mennesker i fremtiden, vet vi ikke sikkert i dag. Noen mener natur og biologisk mangfold bare er viktige å ta vare på hvis de er nyttige for mennesker, eller vil komme til nytte senere. Andre mener at økosystemer og arter har egenverdi og at vi også må ta hensyn til denne verdien når vi vurderer hva som er bærekraftig (se miljøfilosofi).

Internasjonalt samarbeid om bevaring av natur skjer blant annet gjennom Konvensjonen om biologisk mangfold og Naturavtalen fra 2022. FNs naturpanel er opprettet for å gi vitenskapelige råd.

Klima

Klimaendringene som pågår, og som ventes å fortsette i årene som kommer, er farlige både for mennesker og for mange arter og naturtyper. Derfor er klimapolitikk et viktig tema i diskusjoner om bærekraft. Det handler om å stanse klimaendringene før de blir for omfattende, men også om å redusere skadene ved å tilpasse seg de klimaendringene som man ikke klarer å unngå.

Mens fattige land og mennesker ofte er særlig sårbare for klimaendringer, er det rike land og mennesker som hittil har bidratt mest til klimaendringene. Jevnt over er det fortsatt høyinntektslandene som har høyest klimagassutslipp per innbygger. Men noen av mellominntektslandene, ikke minst Kina, har hatt kraftig vekst i sine utslipp og gått forbi langt rikere land i utslipp per innbygger.

Internasjonalt samarbeid om klimapolitikk skjer gjennom Klimakonvensjonen og Parisavtalen. FNs klimapanel har gjennom mer enn 30 år gitt baserte vitenskapelige råd som grunnlag for klimapolitikken.

Planetens tålegrenser

Det er også en rekke andre miljøproblemer det må tas hensyn til når man vurderer bærekraft. Forskere har forsøkt å kartlegge planetens tålegrenser (eller naturens tålegrenser) når det gjelder ulike typer miljøbelastning. Tanken er da at en bærekraftig utvikling må holde seg innenfor disse grensene. En annen måte å sammenfatte forskjellige slags miljøbelastninger på, er ved å beregne menneskenes økologiske fotavtrykk. Både beregningene av tålegrenser og fotavtrykk, tyder på at verdenssamfunnet i dag utvikler seg på en måte som ikke er bærekraftig.

Sosial utvikling

Ekstremt fattige

Antallet mennesker (oppgitt i millioner) som lever i ekstrem fattigdom, 1981–2019. Antallet sank fra mer enn to milliarder på det meste, til 700 millioner i 2019. Samtidig økte verdens befolkning mye. Ekstrem fattigdom er definert som mindre enn 2,15 amerikanske dollar (USD) å leve for daglig. Kjøpekraftkorrigerte (PPP) 2017-dollar. Kilde: Verdensbanken

Ekstremt fattige
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

En bærekraftig utvikling skal dekke behovene til menneskene som lever i dag, og da først og fremst de grunnleggende behovene, altså det som er helt nødvendig for at mennesker skal kunne leve gode liv. Det er i lavinntektsland og lavere mellominntektsland vi finner mest fattigdom og lavest velferd, så diskusjoner om sosial bærekraft handler mye om situasjonen i disse landene.

Fattigdom

Kanskje det mest ambisiøse av bærekraftsmålene er det første: «Utrydde alle former for fattigdom i hele verden». Det første av delmålene (underpunktene) som står under dette målet er også helt konkret: «Innen 2030 utrydde all ekstrem fattigdom». Internasjonalt defineres ekstrem fattigdom som å ha mindre enn 2,15 amerikanske dollar (USD) å leve for om dagen. Å bidra til utrydding av ekstrem fattigdom i andre deler av verden, er et viktig mål for Norges utviklingsbistand.

Ekstrem fattigdom forekommer knapt i høyinntektsland som for eksempel Norge. Her består problemene heller av relativ fattigdom. Bærekraftsmål 1 har også delmål som pålegger myndighetene i alle land å bekjempe relativ fattigdom. Hva myndighetene skal gjøre med fattigdommen i Norge, er et omstridt og mye diskutert tema i norsk politikk.

Når det gjelder den ekstreme fattigdommen i verden, hadde det allerede skjedd en svært positiv utvikling da bærekraftsmålene ble vedtatt (se figur). Dette ga grunn til optimisme. Fra 1990-tallet av gikk det raskt nedover med antallet ekstremt fattige mennesker, samtidig som verdens befolkning økte. Andelen ekstremt fattige i verden gikk ned fra rundt 38 prosent i 1990 til rundt 9 prosent i 2019.

Likevel ligger det ikke an til at målet om å utrydde ekstrem fattigdom innen 2030 vil bli nådd. Koronapandemien ga et tilbakeslag med betydelig økning i antall ekstremt fattige i 2020 (anslag fra Norad, se Loe og Hammersmark 2023). Siden har antallet sunket igjen, men det er usikkert om nedgangen i ekstrem fattigdom vil fortsette. En av grunnene er økte priser på mat og energi som følge av Ukraina-krigen.

Velferd

Hvor mye penger folk har, sier ikke alt om deres livsvilkår. For å forsøke å gi et mer komplett bilde av velferd og sosial utvikling i ulike land, er det utviklet verktøy som Human Development Index (HDI) og Global Multidimensional Poverty Index (MPI). Disse brukes ofte til å vurdere bærekraft. Også FNs bærekraftsmål omfatter mange punkter som har å gjøre med forskjellige sider av menneskers velferd, slik som sult, helse, utdanning, arbeid, ulikhet og medbestemmelse.

Økonomi

Containerskipet HMM Algeciras i Rotterdam havn.
ØKonomisk aktivitet. Et av verdens største containerskip, HMM Algeciras, losser ved hjelp av store containerkraner i Rotterdam havn i Nederland.
Containerskipet HMM Algeciras i Rotterdam havn.
Av .
Lisens: Begrenset gjenbruk

Økonomien (det økonomiske systemet) er grunnlaget for å tilfredsstille menneskers behov og gi en god sosial utvikling. Det er også økonomisk virksomhet – produksjon og forbruk – som i all hovedsak skaper miljøproblemer. Derfor står også økonomifaget sentralt i diskusjoner om bærekraft. Det gjelder både den tradisjonelle samfunnsøkonomien og den nyere fagretningen økologisk økonomi, som blant annet har arbeidet med tanken om en sirkulær økonomi.

Det trengs en omfattende økonomisk vekst, særlig i lavinntektsland og lavere mellominntektsland, for at det skal være mulig å utrydde fattigdom. Fordelingen av inntekt innad i landene har også avgjørende betydning, se økonomisk ulikhet.

Politiske vedtak om bærekraft legger som regel til grunn at det er ønskelig med fortsatt økonomisk vekst i alle land, også høyinntektslandene, og at dette fint kan kombineres med ambisiøse miljømål. Et eksempel på et slikt vedtak er FNs bærekraftsmål 8: «Fremme varig, inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst, full sysselsetting og anstendig arbeid for alle». Et av delmålene under bærekraftsmål 8 handler om å «oppheve koblingen mellom økonomisk vekst og miljøødeleggelser». EUs grønne vekststrategi bygger på den samme tankegangen.

En del forskere som arbeider med bærekraft og miljøpolitikk er skeptiske til om det lar seg gjøre å ha økonomisk vekst uten miljøødeleggelser. De mener økt produksjon og forbruk også i fremtiden vil gi større miljøskader, selv om man forsøker å motvirke det. Slike innvendinger mot tanken om «grønn vekst», har i praksis liten innflytelse på hovedstrømmen av diskusjon om bærekraft innen politikk, offentlig forvaltning og næringsliv. Å hevde at vedvarende økonomisk vekst ikke er bærekraftig, innebærer en nokså radikal kritikk av dagens samfunnsmodell.

Næringslivet

Næringslivet stilles ovenfor en rekke nye krav som følge av diskusjoner om bærekraft. Statenes oppfølging av bærekraftsmål kan føre til nye lover og regler som bedriftene må rette seg etter. Bedrifter og bransjer møter også forventninger om å ta egne initiativer for å fremme bærekraft, og å rapportere om hvordan bærekraftsmålene følges opp.

Én formulering som har hatt stor innflytelse er Den tredelte bunnlinje. Her er tankegangen at ved siden av bedriftens økonomiske bunnlinje (overskudd eller underskudd) må man også ta sosiale og miljømessige hensyn.

Det finnes en rekke ulike rapporteringssystemer og verktøy som skal hjelpe bedrifter med å oppsummere og vurdere sine resultater når det gjelder bærekraft, og å rapportere disse til omverdenen. EUs taksonomi for bærekraftige aktiviteter (2021) er et lovpålagt klassifiseringssystem som stiller krav til større selskapers rapportering når det gjelder miljømessig bærekraft. Hensikten er blant annet å lede investeringer til mer bærekraftig virksomhet, og å forhindre såkalt grønnvasking. Taksonomien er tatt inn i norsk rett gjennom EØS-avtalen.

Ordet «bærekraft»

Slik ordet brukes i dag, er «bærekraft» en oversettelse av det engelske substantivet sustainability. «Bærekraftig» er oversettelse av adjektivet sustainable. Mens sustainable betyr at noe kan opprettholdes over tid, er sustainability egenskapen å kunne opprettholdes over tid. På engelsk forbindes disse ordene ofte med bærekraftig utvikling, men de kan også brukes om andre aktiviteter eller utviklingstrekk som det er mulig å opprettholde over tid (for eksempel kan en uvanlig høy arbeidsinnsats vise seg å ikke være «sustainable» i lengden, fordi man blir utslitt). På svensk brukes ordet hållbar.

Ordet bærekraft har vært i bruk på norsk lenge før det ble koblet med bærekraftig utvikling. Det har ofte hatt en litt annen grunnbetydning, nemlig kraften et underlag har til å bære noe annet. For eksempel kunne man snakke om isens bærekraft – om isen på et vann var tykk og sterk nok til å bære folk, så man trygt kunne gå på den. I overført betydning kunne for eksempel «økonomisk bærekraft» bety at man hadde så god råd at det var forsvarlig å sette i gang med et kostbart prosjekt. Ordet bæreevne brukes i dag på en slik måte, se bæreevne (konstruksjonsteknikk) og bæreevne (økologi).

Når ordet bærekraft i dag brukes i andre sammenhenger enn i diskusjoner om bærekraftig utvikling, kan man se eksempler på begge grunnbetydningene: Kraften til å bære noe tungt, og det at en utvikling eller aktivitet kan opprettholdes over tid.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg

Fagansvarlig for Ordforklaringer samfunn

Andreas Tjernshaugen